GUDENES DATTER

Tronssalen

Salen var ekstremt imponerende. Med store hvite antikke søyler på hver side. Med røde risinger i veggen, som så nesten ut som blod. Det var ikke enkelt å lese det, fordi alt sto på gammelgresk, og det var så vidt jeg kunne gresk. Veggene var ikke den samme røde mosaikken som utenfor. Denne typen var nok alabast. De hvite stripene som omdannet veggen så ut som om de svømte rundt i veggen. Som om det enkelig var væske. Gulvet var av marmor, bare blankpusset. Fra søylene gikk det spiraler (altså på gulvet) til ytterst der to store troner var satt opp. Den ene var større en den andre. Den største var laget av keiserlige gull så det ut som og den andre var laget av sølv. I midten av salen sto han: gutten som hadde angrepet halvguder, og brukt dem som gisler. Hvorfor visste ikke jeg, men det var tydeligvis at han likte sånt. Han hadde blondt hår, med tydelige arr i ansikter. Spisst ansikt og en maskulin kroppsbygning.
" Rottemann" Mumlet Ane. Og jeg lo en høy latter. " Irene, du kan jo vente utenfor og ja. Gjøre greia di? Lage dingser eller jobbe med noe eller sånt" sa Ane. Jeg nikket kort.
" Hallo barn. " sa Luke som satt i stolen. Dette var ikke Luke, dette var en annen person. Han her hadde det samme blonde håret, akkurat som Luke men det det var noe guddomelig over ham. Jeg skakket på hodet litt når jeg betraktet ham. Han satt der på den sølv tronen med blikket på hendene som tok form som en trekant, og det ene beinet over det andre beinet.
" Hvorfor gjør du dette, Luke " Ane spyttet ut ordene som om de skulle være gift. Når alle sammen så på ham, så alle sammen på ham med sure, Dovne øyne som om han var en snegle som spydde.
Jeg rynket på nesa og stirret på ham. " et spørsmål før vi dreper deg. Hvorfor setter dere disse folka i fangehullene? " spurte Percy syrlig.
Mannen/Luke smilte bare et fårete smil før han reiste seg opp foran stolen. Mannen slo ut med hendene og straks kom en skikkelse synlig i gull stolen. Skikkelsen begynte å anta form. Det var Zoe! Jeg kvalte et gisp og betraktet henne. Hun hadde på seg en silkekjole med en gull knapp som holdt kjolen oppe og en tornekrone. Hun satt fast i stolen med begge hender festet til armene til stolen. Jeg fikk en inderlig trang til å løpe å hjelpe henne, men det føltes feil. Ikke riktig tidspunkt ennå. Ansiktetuttrykket var redd. Og hun hadde røde kinn mens øyebrynene var blitt buet. Hjelp, så det ut som om ville rope. Men det var noe som holdt henne tilbake.
" Hvorfor hjelper dere ikke deres kjære venn Zoe?" Sa han sukkersøtt. Mer sukkersøtt en det Annabeth kunne sagt.
" Fortell oss!" Skrek Percy. Han pekte sverdet på ham.
" Vi er faktisk i midtpunktet i Underverdenen. " sa mannen. " Jeg heter Tartaros, maken til Gaia og faren til kjempene, havet, titanene og gudene." Han virker dypt stolt av det.
Hvem søren er Tartaros?
" Så er du er guden for gærne emojier eller diaré ?" Tenkte jeg høyt. Oi det kom ut litt feil.
" Sikkert spylevæske, eller dobørster!" Sa Ane. Jeg lo høyt, men Percy og Brandon fortsatte å ha det bestemte ansiktuttrykket.
" Hvordan våger dere å fornærme meg i mitt eget hus!" Veggene ristet og noen biter av rød mosaikk falt ned.
Latteren vår sluttet, og jeg holdt nærmest kjeft. Han fikk helt røde øyne, som om de var ild. Litt røyk fløy opp fra øynene hans.
" Hvorfor samler du halvguder og hypnotiser dem til å bli her!?!" Skrek Brandon, som om utbruddet til Tartaros aldri hadde funnet sted her.
" Fordi, den nye generasjonen med guder kan være veldig farlig. Hvis vi får kontroll på dem kan vi bruke dem som et våpen, og styrte gudene på Olympos. Hvis ikke, blir vi tvunget til å vekke Tyfon. Og han er selv en fiende for oss. " Han hørtes fortsatt sint ut, men mer på en bestemt måte. Zoe satt der forskremt med det samme ansiktuttrykket. Noe måtte gjøres fort fordi hun her hadde det tydeligvis vondt.
" det er enten en sønn eller datter av en Gud. Og når jeg mener Gud mener jeg De 13 gudene som sitter på tronene i Olympos. "
Brikkene falt på plass. Det var kanskje grunnen til at jeg eksisterte, det var ikke Hera sin skyld. Det var skjebnekvinnene som hadde bestemt dette.
Du vil finne din plass
På Olympus Pallass
De to siste linjene ga mening.
Jeg var Hera's etterfølger.
Det var jeg som skulle ta over hennes plass som Gudinne for ekteskap, fruktbarhet og kvinner. Og jeg tipper tolv andre skulle ta over gudeforeldren sin.
Percy, skulle ta over for Poseidon.
Ane skulle ta over for Hermes.
Zoe skulle ta over for Afrodite.
" Alle sammen er merket for livet, til og med deg datter av Hera. Du er merket." Sa mannen.
De andre så forvirrede ut, mens jeg forsto tegninga! Jeg husket tilbake i mattetimene på det gamle barnehjemmet jeg bodde på. Mattetimene med Mrs. Fell. (Alle sammen kalte henne Mrs. Fæl.) Alle pleide å kalle meg mackelmore fordi jeg var helt: what what what what what what what.
Og nå var det jeg som var den første til å forstå det! Jeg hadde aldri hatt intellekt med meg -.
" Vi er de neste 13 " sa jeg høyt til det andre. Mens de samtidig prøvde å fordøye det jeg sa, kom det flere -hvorfor tenkte jeg ikke på det! Uttrykk.
" Hva vil du ha for at vi skal befri Zoe, og alle de andre halvgudene?" Sa Percy høyt. Å herregud, han var så tiltrekkende. Med det brune håret og Anaklusmos rettet mot Tartaros.
" En drikkekonkuranse"
Vent hæ? Veddet Tartaros livene våre på vel ja drikking?
" Ikke en virket som helst drikkekonkuranse. Jeg har to flasker med gorgon blod. Den ene er tatt fra venstre side og den andre fra høyre side. Men man vet ikke hvilken som helst. Den ene drikken er dødelig og kan selv drepe en kjempe. Mens den andre flasken kan gi en veldig stor frelsing. Disse drikkene er mye sterkere enn vanlig fordi de er blitt tatt fra den sterkeste gorgonen i hele den greske historien: Medusa. " forklarte han mildt.
" Så hvem skal konkurrere mot meg?" Blikket hans speidet utover oss, og blikket hans landet på meg.
" Vil du - "
Han ble akkurat avbrutt av at den store jerndøra som vi hadde kommet inn ble slått opp, og en jente med blondt hår og slitne øyne kom inn.
" Jeg er Telda, jeg melder meg"
Hun husker jeg hvem var, hun var jenta fra barnehjemmet mitt. Hun minnet meg litt om meg selv, men hun her hadde litt høyere kinnbein enn meg. Og uansett et lysere hårfarge en min naturlige. Hun gikk smidig og elegant inn i rommet. "
" Jeg melder meg. " sa hun. Jeg aner ikke hvordan hun kunne ha kommet seg hit, siden det er 3-4 uker siden sist jeg så henne. Hun hadde bustete hår, men likevel lå håret pent nede på skuldrene hennes. Og hun hadde på seg en hvit t-skjorte som var møkkete og en joggebukse som så ut som om den tidligere hadde vært lilla.
Tartaros viftet med hånden og et bord kom til synet med to glass på hver ende. To vanlige stoler kom på hver ende. Glassene var prydet med hodeskaller, og hadde en blodrød væske i seg. Tartaros gikk med en stor eleganse og satte seg ned i den ene enden. Det gjorde også Telda.
" Er det noe det siste du vil si til dine bekjente?" Klangen i stemmen hans lød giftig og han fortsatte med å betrakte Telda. Hun kastet et blikk på meg og smilte. " Dandelion, uansett hva som skjer er jeg glad i deg" Hun smilte litt og snudde på blikket til glasset.
På barnehjemmet kjente jeg henne bare i en dag før jeg dro derfra, og nå føltes som om vi hadde kjent hverandre hele livet. En tåre trillet fra øyekroken akkurat da hun nippet koppen opp til leppene. Og Tartaros fulgte hennes bevegelser.
Og sakte ble begge glassene tømt, helt til det ikke var noe igjen.
Plutselig skjedde det noe. Tartaros begynte å hoste, så harke. Så kastet han opp grønt blod. Så falt hodet hans ned på bordet, og dukket ned i glasset.
Jeg bet meg i leppa.
" Han kommer minst til å 'sove' i hundre år til" sa Brandon. Alle sammen beveget oss stille til Telda. Bortsett fra jeg sol løp bort til Zoe for å løsne vinrankene som prydet hodet hennes og hendene.
" god natt Tornerose" Sa Percy morsomt. Jeg vet ikke helt hva de drev med der i bakgrunnen fordi jeg sto med ryggen til og holdt på å fjerne vinrankene fra hodet til Zoe.
" Lion!" Sa hun glad når jeg hadde løsnet dem. Hun smilte stort og kastet seg om på halsen min, og ga meg en stor klem. Og det samme gjorde jeg. Jeg kunne ikke vente mer med å komme hjem igjen til Halvblodsleiren. For nå virket alt perfekt, jeg hadde fått tilbake alle vennene mine og de jeg hadde savnet, og mistet.
Nå gjensto det bare å redde alle halvgudene.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Hei, takk for 4 tusen lesere!
Og nå har vi kommer langt på reisen til Dandelion, Ane, Zoe, Brandon, Percy, Telda og Irene.
Jeg beklager å måtte si det men neste del blir kanskje den siste eller den lengste.
-forfatter.