Help me out...(norsk fanfiction)

19

Madelen's POV***
Vi var tilbake på skolen og jeg hadde snakket med Louis hver dag fram til nå. Jeg tenkte også på kysset. Tenk at jeg tørte det! Jeg føler meg ganske tøff nå, men samtidig ganske flau over at jeg sikkert var ekkel å kysse, noe jeg ikke hadde lyst til å finne ut av. Ikke noe spennende har skjedd på skolen untatt at en ny gutt har startet her. Han er faktisk ganske kjekk, men hvorfor skal jeg ha sjangs på han?

Helt ærlig skal jeg være og fortelle at jeg liker Louis en smule, eller ganske mye. Uansett så er vi for gode venner til at jeg kan ødelegge det med at jeg prøver meg på han, og han ville aldri tenkt på meg som noe mer en venn. Men noen sprakk tankeboblen min mens jeg sto ved skapet mitt og la inn bøkene, eller jeg skulle det, men jeg sto bare med dem og så ut som en hjernedød zombie. "Hey Madelen! I wondered if you want to hang out today?" Spurte en like glad Louis og ga meg en stor bamseklem.

"Yes, sounds great!" Sa jeg og smilte av tanken på at jeg har en så god venn som Louis. "Hey Madelen." Sa noen bak meg og jeg snurret (med mine snurre skills) og trynte faktisk ikke. Jeg burde sånn serr bli ballerina. "Hey?" Sa jeg usikkert og en smule nysserig til Luke. Luke var den nye døds kjekke gutten som jeg skrev om isted. "Do you want to hang out today?" Spurte han og jeg snudde meg mot Louis med mine ballerina skills (men holdt på å tryne) og så på han et øyeblikk. Så snudde jeg meg mot Luke og sa "sorry Luke, but I'm going to hang out with-1" Startet jeg, men Louis dultet til meg og ga meg et Vi Kan En Annen Gang Blikk. "Uhm, ok." Sa jeg og prøvde å ikke sprette rundt.

"Cool, see ya!" Sa han og snudde seg og gikk bort til noen han hadde blitt skjent med og ga dem high-five. "Omg! What am I suppose to do when we hang out!" Nesten skrek jeg opp i trynet på Louis som prøvde å holde meg rolig. "Just hang like me and you." Sa han og klappet meg på ryggen.

Louis' POV***
Jeg likte virkelig Madelen og hadde ikke lyst til at hun skulle falle for Luke, men hun fortjente å være med han. "Louis, we can be together another day! I swear!" Sa hun og klemte meg før hun gikk mot kantinen. Normalt ville jeg med hun og snakket med hun, men idag var jeg ikke i humør til noe av det. Så jeg gikk opp på biblioteket og satt med ved et bord som lå bakerst og øde.

"Luke. Of course she likes Luke, he's taller, funnier, cooler, more handsome, smart..." Jeg ramset irritert opp ting som var bra med Luke og ente bare opp med en lang liste over hvor perfekt Luke var i forhold til meg. Så jeg bestemte meg for å si dårlige ting med Luke. "He...he are too perfect to have some bad sides." Sukket jeg irritert etter å ha prøvd å tenkte på alt jeg visste om han.

Han hadde startet på skolen i forrige uke og hadde nesten fem millioner venner. "Well, good things with me." Sa jeg til meg selv og tenkte en stund. "I...I have a bad humour, and like carrots and not hate them, like Luke. I have brown hair and are not blond like Luke, I have blue eyes and not brown, like Lukes eyes..." Av en eller anne grunn så sa jeg ikke posetive ting om meg selv, men ramset opp forskjeller mellom meg og Luke som gjorde verden ti ganger værre en det den var.

Jeg har nesten hele livet vært selvsikker og ikke brydd meg særlig om å være som andre, å levet i nuet. Hadde aldri brydd meg om hva en jente syntes om meg, fram til nå. Madelen hadde snudd verden rundt for meg i løpet av noen uker. Harry kom bare til å ta igjen hvis jeg spør han om hjelp, og de andre er ganske elendige på tips om jenter. Og Nathalie...ikke et alternativ engang. Niall har gjort tabben om å spørt hun om jente tips, så alle har notert seg å ALDRI spørre hun om tips igjen.

Jeg skulle tilbake til timen, men bestemte meg for å gå til helsesøster. Jeg banket på døra, tre ganger. Helsesøster åpnet og smilte når hun så meg. Jeg var ofte innom her. "Hi, I'm feeling really bad." Begynte jeg å si og helsesøster åpnet døra for meg. "How bad?" Spurte hun etter at jeg hadde lagt meg i en seng. "I...I'm just tired and have headacke and the basic things." Løy jeg og håpet på å få gå.