13

262 6 12
                                    

Nathalie's POV***
Jeg smilte svakt til Louis før jeg løp ut etter Harry. "Harry!" Ropte jeg når jeg så han og stoppet han. "Harry, please forgive me...you know that I like you too." Sa jeg å så opp på han med rennende tårer. "I...I." Han stopet å ble stille en stund før han åpnet munnen igjen. "Sorry...we both was pretty dumb today. I just...tired I guess?" Sa han og ga med et lite smil.

Jeg smilte stort og slang armene rundt han og ga han en klem som var den beste jeg har fått på lenge. "Can I kiss you, althought I have eaten a homemade nasty pizza?" Spurte han og smilte ned til meg. "Ok, but don't diss my cocking skills agin!" Lo jeg før jeg kysset han brutalt på leppene. Vi trakk oss fra hverandre etter noen skeunder. "I forgot my wet cap." Sa Harry før han gikk meg med trygt under armen sin på vei tilbake mot Louis sitt hus.

"Sorry, I can by you a new cap!" Sa jeg for å få han i bedre humør. Han lo og så søtt ned på meg. "You don't need to...I just borrow one of Louis cap." Sa han og lo litt mer. Lattern var herlig og trillende noe som gjorde meg glad innvendig. Vi stoppet utenfor døra. "Nathalie...I know this is a bad time to ask but I rhater do it now than never...would you do me that pleasure and be my girlfriend? We have been together in so many situation that I think that we are ready to the next step." Sa Harry som sto så tett intill meg som mulig. "Just if you promise to never meet Tiffany without telling me." Sa jeg og så alvorlig på han. "Never agin!" Sa Harry før han kysset meg på munn og jeg kysset tilbake.

Det føltes herlig å kysse Harry igjen. Han strøk meg over ryggen noen som ga meg gode frysninger. "I didn't said it was a yes." Sa jeg lurt og strøk over noen av krøllene hans. "But I promised so I take that like a yes." Sa Harry og smilte lurt før han kysset meg igjen. Jeg hørte døren åpne seg og Liam sin stemme hørtes. "Ok, i think someone is happy agin?" Lo Liam og vinket til seg resten av gutta. Jeg smilte og fniste svakt før Harry tok hånden min.

"Thank you Liam, for helping us." Sa Harry og ga han en klapp på skuldern. "What with me? I did so much for you! Ah! Losers!" Ropte Louis overdramatisk og så bitchy på oss og slet med å holde lattern inne. "Thank you Louis for that you helped me to get friend with Harry agin." Sa jeg og klemte han godt. "Hey! She's mine!" Ropte Harry og dro Louis unna meg og klemte meg inntil brystet hans.

"You aren't together! You just dating." Sa Louis og geipet til Harry. "Not anymore!" Lo Harry og så lurt bort på en overasket Louis. "When?!" Sutret han og trampet med foten. "In front of you door." Sa Harry og smilte så smilehullene vistes. "Dang it. My door should have a spy camera." Sa Louis og forlanget å vite alt. Så alle gikk inn istedenfor å stå i døråpningen å snakke. Faktsik så sovnet vi alle. Og ja, dagen etter droppet vi skolen alle sammen. Ikke at det var så farlig for dem, men for meg. Mobilen min durte og jeg så at det var fra skolen.

"Shit! I said that I was sick today! Someone of you be my dad!" Ropte jeg panisk og Louis tok mobilen ut av hendene mine og trykket på svar. "Hallo?" Sa Louis.

Rektor: "Hallo, are you Nathalies father?"

Louis: "yes, I live with her now."

Rektor: "right good, can you just tell me your name? I've only got it on paper and don't know how to say it."

Louis: "innkerrrrdall Flonikio."

Rektor: "sorry sir, but here it says that yout name is Leif Gunnarsen."

Louis: "it's maybe a error you have done."

Rektor: "well, can you spell your name for me?"

Louis: "I-N-N-K-E-R-R-R-R."

Rekto: "is that a real name?"

Louis: "it's very popular in Norway."

Louis: "so let me finish. D-A-L-L. F-L-O-N-I-K-I-O."

Help me out...(norsk fanfiction)Donde viven las historias. Descúbrelo ahora