Mamma var veldig sint da jeg kom hjem på fredagen på grunn av Marie! Fordi henne hadde klaget på meg og alt det der, og jeg hadde sagt et " stygt " ord.. Jeg hadde altså da fått Husarrest. Jeg var veldig sint, men hold det inni meg denne gangen.
Det var kvelden og jeg hadde fått mange meldinger om og finne på noe, men nope, jeg var nødt til og bli inne.
" Javell, på tide og fortelle meg hvorfor Miko! " sa Mamma. Jeg svarte ikke, jeg var ennå sint.
" Javell? Har du ikke tenk og snakke med meg? " spurte Mamma litt irritert. Jeg snudde hodet vekk fra henne. " Hør her Miko, ting er ikke lett etter det som skjedde med faren din, men det er veldig viktig at vi skal kunne prate sammen. " sa Henne rolig. Jeg begynte nesten og gråte. Fordi Pappa hadde nemelig stokket av for noen måneder siden, trodde vi. Før vi for noen uker tilbake fikk vite at han egentlig hadde vært i en bilulykke på vei hjem fra jobb. " Har jeg ennå husarrest? " spurte Jeg.
" Tja, om du klarer og holde sånne ord inni deg, burde det vell la seg gjøre at du kan gå ut. " sa Mamma. Jeg var glad! Jeg kunne gå ut med Carro. Jeg sendte henne en melding om å møte meg ved Skrytebua nede ved havna. Jeg tok på meg jakke og sko.
Jeg så og si løp ned til havna. Der stod " gjengen " jeg gispet. Jeg hadde vell bare invitert Carro? Vell, det smarteste er vell og dra nytte av at vi nå istede for to var fire.
" Hey! Takk for invitasjonen. " sa Max.
" Ja mann! Takk jeg kjedet meg noe sykt! " sa Luis
Max og Luis mine to gode gutte venner, Max er relativt høy og sterk med brunt kort hår, liker lyse farger. Jeg fatter ikke at det egentlig er mulig og like neon grønn og alt det der. Vell, Luis. Han er ganske lav men veldig smart. Løper ikke særlig fort, men tenker alltid taktisk, altså han er veldig nøye med å følge reglene. Bruker også ganske mye lyse farger.
" Hehe, takk for invitasjonen. " sa Carro høylytt.
Carro, ei hyggelig jente. Også fått ryktet som en Badgirl. Bruker også ganske mye mørke klær. Ikke si dette videre men jeg liker henne kanskje litt.
" Miko, jeg trodde det bare ble oss to, jeg var ikke forbredt på Max og Luis. " visket Carro irritert i øret mitt når de andre var uoppmerksomme. " Hva skal vi gjøre da? " spurte Luis. " Tja, vi kan jo gjøre noe faenskap? " spurte Max, kanskje den mest rebelske personen i gjengen.
" Den tanken liker jeg, fortsett? " sa Jeg. " Vell, kanskje kaste stein på ruta til Mr. Hennings. " fåreslo Max. " Eh, blir ikke det litt drøyt? Jeg mener knuse et vindu til en lærer vi ikke liker? " spurte Carro, flau over og si det. " Vi skal ikke knuse det da, pingle! Vi skal bare irritere han med litt småstein. " forklarte Max.
" Er ikke Mr. Hennings gammel lang distanse løper? " spurte Luis, skeptisk.
" Slapp helt av, det blir bare problemer om han oppdager oss, bare hver av oss tenker logisk og gjemmer oss eller noe sånt, burde dette gå helt fint. " sa Max. " Dessuten vet vi bedre enn og bli ferska, ikke sant? Løp for live eller gjem dere. " sa Jeg. " Kort og enkel løsning. " samtykket Luis. Vi gikk oppover mot huset til Mr. Hennings. Jeg var litt nervøs, men det faktum av at vi var fire hjalp veldig. Det var ikke noen spessiel lang gå tur, men vi rakk og kjede oss litt på veien. Da vi kom frem til huset hans, virket han irritert. Han så oss og kom løpende mot oss. Vi kikket fort rundt oss. Pluselig la jeg merke til at vinduet hans var nylig blitt knust!
" Løp! " ropte Max. Vi la på sprang ned mot havna igjen, vi kunne gjemme oss blandt båtene. Meg og Carro hoppet oppi en stor båt, mens Luis og Max hoppet ned i noen busker. Vi lå lenge og lytta rundt oss, til slutt var det helt stille. Meg og Carro bestemte oss for og kikke, Politiet var enda nede på havna. Det virket som om Max eller Luis var blitt sett. " Dette ser ikke bra ut, kanskje vi burde av lede dem? Kaste en stein litt lengre borte? " visket Jeg så stille som mulig. " God idé, hvem kaster? " visket Carro spørrende. Jeg tenkte litt. " Jeg kan godt? " visket Jeg.
" Greit for meg. " sa Carro. Jeg snek meg sakte ut av båten uten en eneste lyd. For jeg visste at om jeg laga en lyd var alt tapt. Jeg plukket opp en stein og kastet den langt bortover, Politiet må ha hørt den. For de kom veldig fort løpend. Jeg og Carro benytett sjansen til og løpe vekk. Vi ble på havna en god stund, fordi vi kunne jo egentlig ikke dra heller. Det hadde vært og feige ut. Vi dro omtrent klokka elleve på kvelden for og være sikkre på at politiet var dratt. Vi visste enda ikke om de ble ferska eller ikke, det som skjedde nå var at vi kryssa alle fingre og tær på at de ikke ble tatt.
