Etter en stund dro jeg på volleyballtrening. Etter vi hadde spilt en stund tok vi en puse. Det var da jeg så noe jeg ikke hadde sett før. David, en gutt på laget mitt, var faktisk litt kjekk. Blikket mitt festet seg til ham. Jeg klarte ikke å slutte å stirre på han. De brune øynene, det brune håret, det søte smile og det perfekte ansiktet. Jeg elsket å høre lyden av stemmen hans. Den var så snill, søt og varm. Blikket hans var så søtt. Plutselig så han på meg. Jeg ble varm i ansiktet. Jeg tror jeg rødmet. Han så rart på meg. "Hvorfor er du så rød?" Spurte han. "Jeg ble født som en tomat!" Svarte jeg kjapt. Han så enda rarere på meg. Jeg ble enda rødere. Det eneste jeg fikk fra han var et til rart blikk, før han snudde seg mot kompisene sine igjen og bablet i vei.
Davids POV:
Blikket til Louise var så søtt. Det eneste hun fikk fra meg var et dumt, rart blikk. Jeg angret fort på blikket og spurte isteden "Hvorfor er du så rød?" Det eneste svaret jeg fikk var "Jeg ble født som en tomat!" Hun sa det veldig kjapt, som om hun var redd for at jeg skulle få vite at hun egentlig rødmet. Hun så egentlig litt ut som en tomat der hun sto og bare ble rødere og rødere for hvert rare blikk jeg ga henne. Til slutt ga jeg henne et siste blikk, før jeg snudde meg tilbake til kompisene mine og snakket videre.
Louises POV:
Da jeg skulle gå hjem var det bare regn. Jeg bestemte meg for å gå til Emma. L.
Sorry for kort del.
Hade! XX
