Louises POV:
Neste dag
Jeg tittet utolmodig ut av vinduet. I dag var det nemelig ikke en helt vanlig dag. Det var favorittiden min. Det var flott at det var pent vær, fordi vi skulle nemlig grille. Kan du gjette hvilken dag det er da? ... Selvfølgelig ikke! Det er jo tante Victorias grillfest! Da pleide hele slekta vår å møtes hos Victoria, og det ble grillmat av alle slag. Og vi hadde selvfølgelig også dessert. Og da pleide Victoria alltid å lage favoritt kaken min. Det er en hemlig familieoppskrift. Øyene mine var fulle av utolmodighet som spredde seg i luften. "Kom igjen Louise, vi drar til Victoria nå!!!" Ropte mamma til meg. "Jeg kommer nå!!!" Ropte jeg tilbake. Jeg skynte meg ned trappa og bort til gangen. Der tok jeg på meg støvlettene mine og løp videre ut i bilen og satte meg ned. Det var litt vanskelig å løpe med støvletter. Litt etter kom mamma og satte seg ved siden av meg. Hun puttet nøkkelen inn. "Har du husket å ta på deg setebelte?" Spurte hun mens hun satt inn sitt eget. "Ja" Svarte jeg kort mens jeg satt i mitt før vi kjørte videre.-~•*•~--~•*•~--~•*•~--~•*•~-
"Er vi fremme snart?" Spurte jeg utolmodig. "Ja" Svarte mamma. det hørtes ut som om hun var stressa eller noe ... GØY!!! La oss stresse henne mere! "Er vi fremme snart, er vi fremme snart, er vi fremme snart, er vi fremme snart?" Spurte jeg på nytt og på nytt og på nytt, helt til vi var framme.
-~•*•~--~•*•~--~•*•~--~•*•~-
Da vi kom frem var det allerede ganske mange folk der. Heldigvis har Victoria et stort hus og en stor hage. Victoria har en hund, den heter Malta. Det er fordi mannen hennes heier på Malta. Det er en gutt selvfølgelig. Malta er egentlig ganske liten og har brun, svart og hvit pels. Jeg hoppet ut av bilen og rundet av et hjørne på huset. Da møtte jeg på Victoria. "Heii!" Hilste hun. "Åssen går det med deg a?!" Spurte hun. "Jo takk, bare bra." Svarte jeg (høflig...) "Åssen er det med kjærlighetslivet ditt a, Louise?" Spurte hun nyskjerrig. Ehm pinlig... "Ehm..." Jeg ble avbrutt før jeg rakk å si mer. "Åh, hei Victoria! Så hyggelig å se deg!" Det var en kjent stemme, mamma. "Ehm, Hei på deg!" Svarte Victoria, litt opptatt av noe annent. "Kan ikke vi to sette oss ned og slå av en prat litt, Victoria?" Spurte mamma, som om hun hadde et eller annent veldig viktig å si eller fortelle om. "Ja, okay" svarte Victoria. Blikket mitt fulgte dem bort til en rødmalt benk. Victoria snudde seg mot meg og blunket med et øye til meg som tegn på at vi snakker om kjærlighetslivet mitt etterpå.
-~•*•~--~•*•~--~•*•~--~•*•~-
Etter en stund med spising og babbling, slo Victoria på litt musikk og arangsjerte noen leker. Jeg var for lat til å bli med på noen av dem. Victoria kom bort til meg. "Nå! Tilbake til det kjærlighetslivet." Sa hun og satt seg godt til rette i en av stolene ved siden av meg.
Meg og Victoria:
"Det er en gutt"
"Jasså"
"Ja"
"Hvordan ser han ut da?"
"Superkjekk"
"Nøyaktig?"
"Brunt hår brune øyne..."
"Og..."
"Søtt smil..."
"Sukkersøtt?"
"Yup!"
"Og navnet, tør jeg spørre?"
Jeg så meg rundt etter en utvei. Alle andre var opptatte. Plutselig kom redningen min. "Åh!! Denne sangen kan jeg!" Sa Victoria.
"Eeeee Aaaaa Ooooo, Eeeee Aaaaa Ooooo, Eeeee Aaaaa Ooooo, Eeeee Aaaaa Ooooo, Eeeee Aaaaa Ooooo!!! " Jeg listet meg vekk mens jeg fortsatt hadde sjangsen.