Jeg hadde løpt en stund. Hvor var jeg? Jeg skulle ikke tatt denne snar veien. Tenk om jeg satt fast her resten av livet. Jeg var redd, kald, sulten og hadde sikkert forferdelig hår! Jeg tok fire av fingrene mine og dro de gjennom det tykke brune håret mitt. Det var ikke så ilde som jeg trodde. Men jeg visste fortsatt ikke hvor jeg var! Jeg måtte finne en vei ut her fra. Men noe enda verre! Jeg så nettopp en kikkelse. Kunne det være... Nei, det kunne ikke være h*n som sendte meg meldingen. Men jeg ble fort overbevist om at det var h*n. For nå sto h*n rett forran meg! Det var en gutt. Han var sikkert på min alder. Han hadde mørkt brunt hår og brune øyne. Han hadde muskler og var sikkert mye sterkere enn meg. Nå var det ingen vei ut av knipa. Jeg tror han ville drepe meg. Hade livet! Men nei, han har ivertfall ikke tenkt til det nå. Men han rotet rondt i en bag. Jeg tror han hadde en kniv eller pistol der. Nå skal jeg dø. Hade alle sammen! Hade livet! Jeg kommer til å savne det gode livet når jeg blir en boms. Nå skjedde det. Han skulle til å ta fram kniven, da han ble stoppet av en eller annen jente som var bak meg! What! Har hun vært her hele tiden? Hvem er hun? "Ikke gjør det enda Brandon." Sa hun med en stemme som var ganske rolig. Jeg ble redd. Han, som tydeligvis het Brandon, tok opp telefonen sin og gjorde et eller annent på den. Jeg kjente plutselig at det durte i lommen min. Jeg turte ikke å ta opp telefonen min. Jeg turte så vidt å puste. Jeg måtte hjem. Han rotet rundt i bagen sin igjen. Hadde jeg fått sjansen til å løpe vekk fra dette? Jeg tok sjansen min og løp. Jeg løp så fort jeg kunne. De fulgte ikke etter. Heldigvis. I en skog er det umulig å gå rett fram. jeg kommer aldri til å komme meg hjem. Hva skulle jeg gjøre? Det var utrolig at det var dekning her ute i skogen. Jeg kunne se en by eller noen hus eller noe sånt i det fjerne. kanskje det var min by. der jeg kom fra. Jeg løp en stund til. Yes! Der var huset mitt! Jeg var så glad for å være der. Det rareste var at jeg i det heletatt hadde hvnet opp i alt dette. Oja! Det er sant. jeg var på vei hjem fra Emma, da alt dette skjedde... Det glemte jeg. Men nå var jeg vertfall hjemme.
Sorry for kort del, men når jeg skrev dette var det natt. Så Hade XX
