Burn in hell

Del 5

Jeg, Nelly og lillebror løp igjenom hagen til naboen og til skogen. Jeg og lillebroren min bygde en hytte da vi var mindre, den står der fortsatt. Hver gang pappa eller mamma er sure eller det skjer noe så drar vi dit istedet for at vi selv skal få bank. Nelly ser fortsatt rart på oss.

-" Hva er det Nelly?" Spurte jeg.
" Hvorfor løp vi? Og hvorfor ble faren din sur?"
-" Det er en lang historie, vi kan snakke om det senere:)"

Pappa har alltid vært en drittsekk! Han drikker mye, særlig når han er på jobb. Han har banket mamma rett forran øyne på meg og lillebroren min og han har selv skadet oss. Jeg har alltid vurdert å anmelde det til politiet, men sist gang jeg gjorde det løy pappa politiet i ansiktet og når vi kom hjem fikk jeg et hardt slag i ansiktet av et stolbein.

" Kan du ikke fortelle det nå" spurte Nelly.
-" Det er bare det at.. Pappa har aldri hvert noe snill mot mamma og han er alkoholiker og han har sinne problemer, det er alt jeg kan fortelle nå, resten kan du høre senere."
" Har du snakket med moren din om det? Eller faren din? Eller politiet?"
-" ja, men det er ikke alltid like lett fordi mamma er ganske så lik pappa iblant og pappa lyver til politiet om det og mye sånt."
" blir dere aldri redde for han?"

Broren min bare så på meg og var nesten på gråten fordi han vil ikke at jeg skal fortelle så mye til Nelly. Kanskje fordi jeg ikke kjenner Nelly godt nok ennda. Hvem vet?

-" Duu Casper, ikke gråt! Jeg er her for deg, alktid! Og det vet du<3 jeg er kjempe glad i deg og alt ordner seg til slutt, jeg lover:)"

Casper er lillebroren min. Han har alltid hvert litt sjenert og han tørr nesten aldri å si imot folk. Han er kanskje bare 13 år, men han har det ikke så bra han heller. Casper dro opp genser armen sin og viste meg at han hadde kuttet seg. Heg begynte å gråte og ga han en klem.

-" Casper.. Det er ikke bra og det vet du.. Vil ikke at du skal bli som jeg var:( og du vet ossen jeg var før, vil ikke at ting skal være som de er heller, men jeg er her for deg, uansett hva det er."
" jeg er glad i deg også Sara,men jeg syntes at vi skal si ifra til barneværnet eller politiet om det.. Uansett ossen pappa blir mot oss."

Jeg nikket og var enig med Casper. Nelly var også enig, selvom hun ikke kjente oss så godt ennda. Jeg hørte at noen gikk bortover skogen, er ganske sikker på at det var pappa som hadde funnet oss, men hvem vet? Kanskje det er noen helt andre..