Flaskeposten

Kapittel 1

Jeg så bort på bestevennen min Maja.
"Er du sikker på at dette er så lurt? Tenk om en pedofil mann finner nummeret mitt liksom" sa jeg. "Neida, Ida, du må slutte å være så redd for alt hele tiden, tørre å ta en sjanse!" Sa hun irritert. Vi så på hverandre en siste gang før jeg slapp flasken.

-----
Tre uker senere

Telefonen min lyste opp. Ukjent nummer. Skal jeg svare? Jeg bestemte meg for å ikke ta den, så jeg lot den ringe ferdig før jeg kjapt slo inn nummeret til Maja.
Jeg fortalte henne hva som hadde skjedd, og hun sa jeg burde ringe tilbake.
"Tenk om det var noen som fant flaskeposten vår, Ida!" Sa hun entusiastisk. Jeg skalv mens jeg nesten touchet skjermen der nummeret sto. Jeg skulle akkurat til å trykke da nummeret lyste opp på skjermen. Shit. Jeg tenkte meg om en siste gang før jeg bestemte meg for å ta sjansen.
"Hallo?" Sa jeg usikkert. "Hvem er dette?"
"Jeg fant flaskeposten din" sa en ungdommelig guttestemme med svensk aksent.
_____________________
Dette var første kapittel av Flaskeposten, håper dere liker det! ❤️