Kidnappet

Lørdag

Det var lørdag så ingen skole. Jeg var på rommet mitt og spilte spill på mobilen min. Så plutselig hørte jeg noen ringe på. Jeg ignorerte det. Det var sikker bare en selger eller noe. «Ivan kom ned her» hørte jeg mamma rope. «Jeg kommer» svarte jeg høyt. Jeg gikk ut av rommet mitt og videre ned på kjøkkenet og etter det videre in i stua. «Hva er det?» spurte jeg og sto i dør åpningen «Så du vet at det er 2 måneder siden du ble skrevet ut av sykehuset.» Jeg stirret på henne. Hvorfor vil hun prate med meg om det. «det kan være at du får tilbake blikk på hva som skjedde før du havnet i kommaet og da må det være noen her som kan hjelpe deg» fortsatte hun. Så det var det som skjedde alle de gangene eller var det bare en drøm? «jeg tror jeg klarer meg fint så jeg trenger ikke noen til å passe på meg» svarte jeg litt irritert. «Dette her kan du ikke kontrollere så det må være noen her hvis du skader deg» svarte hun «Jeg klarere og ta vare på meg selv!» jeg var irritert jeg klarere meg helt fint selv. «Du skal fordi det er allerede bestemt» sa hun sint «NEI JEG KLAERER MEG FINT!» sa jeg irritert. «Du besvimte i skogen» sa mamma med tårer i øynene. «Det er Jacks feil» mumlet jeg. «vell jeg funnet noen skal være her med deg» sa mamma. «hvem da» mumlet jeg. «jeg står rett bak deg» hørte jeg en stemme si. Jeg snudde meg rundt og jeg frøys når jeg så hvem det var. Så det var ikke en dag drøm alt det som skjedde i hodet mitt. Jeg følte meg svimmel og så ble alt svart det siste jeg hørt var at han skulle ta meg opp på rommet. Jeg våknet opp i rommet mitt. Jeg husker alt nå og mamma er nede med han. Jeg tenkte til meg selv at alt det som skjedde var bare en drøm.   Jeg gikk ned på kjøkkenet og så mamma og J-Justin. Så det var ikke en drøm. «Du er endelig våken jeg var så bekymret» sa mamma og kom bort til meg «Kan jeg prate med deg mamma?» spurte jeg. «Hva er det?» spurte hun. Jeg følte at Justin stirret på meg «Alene» spurte jeg. «Er det noe jeg kan hjelpe med?» spurte Justin og gikk bort til oss. Jeg gikk litt bakover. «Mamma kan vi prate alene sammen» spurte jeg igjen. Jeg så over på siden. «hvis du ikke kan fortelle begge, Så er det vel ikke så viktig» sa mamma. «Me-» hun avbrøyt meg. «nei, hør dere skal være sammen i 2 uker alene du må kunne stole på han» . «Mamma» sa jeg «Nei» svarte hun strengt. «Gå på rommet hvis du ikke skal slute og mase» sa hun irritert «ja» svarte jeg og gikk. Jeg gikk opp på rommet. Jeg gikk bort til sengen og satt meg ned. Jeg må finne ut hvordan jeg kan fortell mamma at det er fyren som kidnappet meg. Jeg kan ringe politiet! Jeg tokk opp mobilen jeg begynte å skrive in nummert så hørte jeg døren åpne. Jeg snudde meg ikke det var mest sannsynlig mamma. Personen satt seg ned vedsiden av meg. Så kjente jeg at personene tok tak i håndleddet jeg holdt mobilen min i og dro det høyre. Jeg snudde hodet mitt over på høyre siden og da så jeg rett på Justin. «Moren din sa at jeg skulle sjekke hvordan du har det» sa han. Jeg prøvde å få armen min løs. «slipp mobilen» sa han irritert og dro i meg. «NÅ» sa han sint. Jeg slapp taket i mobilen og begynte å gråte. «går alt bra der inne» hørte jeg en stemme si utenfor. Før jeg rakk og svare så sa Justin «Ja, alt går fint», «okay jeg skal til butikken en tur så ser dere senere». svarte mamma. Han stirret på meg og slapp taket i armen min og gikk bort til pulten og la mobilen der. Jeg løp mot døren, men han tok tak i meg. «Ikke prøv deg en gang» sa han irritert. Han dro meg med bort til sengen og dyttet meg ned på den. Han kom tilbake til meg og satt seg på sengen jeg flyttet meg så langet bak som jeg kunne komme før jeg traff vegen. Han gikk opp i sengen og kom nærmere og nærmere meg.  Jeg luket øynene og det neste øyeblikket jeg åpnet dem han var rett foran meg. Jeg prøvde å dytte han vekk, men, det gikk ikke. Han bare stirret på meg. Det gikk noen få sekunder før han begynte å bevege på seg. Han gikk ut av sengen og tok mobilen min. Han gikk ut og jeg var alene igjen på rommet. Jeg prøvde å roe meg ned og etter noen få minutter så klarte jeg det. Jeg åpnet skuffen som sto vedsiden av sengen min. Oppi var det en nøkkel som jeg brukte til å låse døren til rommet mitt. Jeg tok den opp og gikk bort til døren og låste den. Jeg la meg tilbake ned i sengen etter på. Jeg får vell prøve og få meg litt søvn
Jeg våkent fordi jeg kjente noen tungt opp på meg jeg åpnet øynene mine og så Justin.  «MA-» Før jeg rakk å si noe mer så tok han hånden sin over munnene mine «shhh moren din er ikke hjemme enda så det er ingen andre her». Jeg prøvde å dytte han av meg, men det nyttet ikke. «du prøvde å ringe politiet tidligere i dag. Gjorde du ikke?» spurte han irritert. Han tok vekk hånda fra munnen min. Jeg sa ingenting «Vell?» sa han irritert. Jeg svarte ikke. Han stirret på meg han så sint ut. Han tok tak i begge hendene mine og holdt dem over hodet mitt. «FORTELL MEG PRØVDE DU Å RINGE POLITIET?»  han skrek til meg. Jeg begynte å gråte og la hodet mitt på siden så jeg ikke måtte se på han. «J-ja jeg prø-prøvde å ringe politiet» sa jeg imens jeg gråt. Han løsnet grepe på armene mine. «Ikke prøv og ringe politiet igjen skjønner» sa han «Hvis du gjør det så vil du angre på det» sa han med et smil. «j-ja» svarte jeg. «bra» svarte han «K-kan du flytte deg» spurte jeg nølene «Hvorfor» spurte han. «De-det er ubehagelig at du sitter på meg» sa jeg imens prøvde og ikke ha øye kontakt med han. Så plutselig kjente jeg en hand under genseren min «Hv-hva er det du gjø-gjør» mumlet jeg redd. Jeg prøvde å riste han av meg. Han svarte ikke. Plutselig hørte jeg en lyd fra nede det var mamma.  Han stirret på meg før han lot meg gå «hvis du sier noe av dette til moren din, er hun dø skjønner?» sa han. Jeg nikket «bra» sa han imens han gikk. Jeg lå bare i sengen og gråt til noen banket på. Jeg tørket vekk tårene og sa «kom in». «Hei gutten min hvordan har kvelden vert» spurte hun. Jeg har ikke lyst til å lyve, men jeg har ikke noe valg. «den var helt normal ikke noe spesielt skjedde» svarte jeg.