Kidnappet

Planen

Vi dro til huset mitt, Anja skulle ringe politiet fordi Justin hadde allerede sett henne. Jack skulle distrahere han og når Jack hadde fått Justin sin oppmerksomhet så skal jeg snike meg inn bakdøren. Jeg gjømte meg bak husveggen og så ut så vit. Jack hadde startet å prate med Justin så kysten var klar jeg gikk in bakdøren. Den gikk rett in til Mammas rom. Jeg gikk in og så meg rundt. Det var ingen der, utenom kommoden som sto ved siden av sengen på høyre side. Jeg gikk forsiktig ut døren og gikk vider in i gangen også in i stua. Jeg kunne høre hjerte mitt banke. Plutselig startet mobilen min og ringe. Jeg frøys og jeg lot den bare ringe forde jeg kunne ikke bevege på meg. Plutselig så stoppet den jeg prøvde og roe meg ned ingen, jeg tokk opp mobilen og i det jeg gjorde det så begynte den og ringe igjen jeg mistet nesten mobilen. Jeg så ned på skjermen og så at det var mamma. Jeg svarte den. «Hei vennen» sa mamma høyt. Jeg tokk mobilen vekk fra øret mitt «Beklager jeg måtte dra i dag i stedet der ble endringer beklager» fortsatte hun. «Så du er ikke hjemme» Visket jeg. «Nei» svarte hun. Plutselig kjente jeg noen ta mobilen ut av hånden min. Jeg så opp. Det var Justin. Han begynte å prate med mamma. Jeg gikk forsiktig mot døren. Han tok tak i genseren min og ga meg et truene blikk. Jeg prøvde å komme meg løs, men det nyttet ikke så jeg bestemte meg får og rope.. «Hjelp» ropte jeg høyt. Justin la på telefonen og la den i lomma og tok tak rundt munnen min. «Hold kjeft» sa han irritert. Han dro meg etter seg in på mamma sitt rom. Jeg falt på veien og han tok tak i håret mitt igjen og tvang meg til å reise meg opp. «La meg gå. Det gjør vont» Ropte jeg imens jeg gråte. Justin bare stirret på meg og tok tak i armen min igjen. Han dro meg videre in på mamma sitt rom, jeg bare gråt. Når vi kom in på rommet dro han meg bort til kommodn på rommet . Ham åpnet den og tokk ut duct teip. Jeg så opp i kommoden.. Det var noen rare ting oppe i der. Jeg hadde mange spørsmål men, jeg kommer mest sannsynlig ikke til og få svar på noe av det. Jeg ble dratt ut av tankene mine når jeg kjente noe som traff meg hardt i magen. Luften ble slått ut av meg og jeg falt bakover og ente opp med og slå hode i sengekanten. Justin prøvde og si noe til meg men det enste jeg hørte var lyder jeg ikke kunne forklare. Jeg prøvde bare og fokusere på få pusten tilbake....

Jeg åpnet øynene igjen etter noen få sekunder. Hodet mitt gjør veldig vondt. Jeg prøvde og ta hendene mine opp men jeg kunne ikke. Jeg så ned, jeg var bundet til en stol. Jeg var forvirret. Hvordan ente jeg opp i stua. Siste jeg husker var at jeg var på mamma sitt rom. Jeg var forvirret og svimmel jeg lukket øynene mine igjen.. Jeg åpnent øynene mine igjen. Jeg følte meg litt bedre nå.. Jeg så meg rundt igjen.Jeg hadde nesten glemt jeg var bunnet fast til stolen. Jeg var fortsatt ganske forvirret men plutselig kom alt tilbake til meg hvordan jeg slo hodet i sengekanten oh at planen var mislykte.Jeg må komme meg løs men, hvordan?" Tenkte jeg. Jeg så meg rundt. Sofan var flyttet så den var rett mot meg. Litt lenger unna var saks på en hylle. Jeg så bort på den. jeg kan prøve og dytte meg bort til den tenkte jeg til meg selv. Jeg begynte og dytte stolen bortover med beina. Det lagde mye lyd så jeg måtte være kjapp og det hjalp ikke at hver hver eneste gang jeg dyttet meg selv bortover gjorde hodet mitt vondt til den mengden at det føltes som om at jeg kom til og besvime.Jeg var nesten framme ved saksen etter at jeg hadde holdt på i kanskje 5 minutter jeg var sjokkert Justin ikke hadde kommet enda, men så plutselig hørte jeg en stemme. "Hva er det du tror du gjør?" Jeg frøys. Justin... Han kom nærmere og nærmere høre komme nærmere og nærmere til han var rett foran meg. Han sat seg ned på huk. Jeg så rett ned jeg hadde ikke lyst til og møte bilket hans"Hvor dum er du egentlig, du vet at uansett om du hadde kommet deg fram til saksen så hadde du fortsatt ikke hatt en eneste hånd til og ta den med." Sa han i mens han prøvde og ikke flire, "men det var gøy og se deg prøve og komme deg bort til den" forsatt han. Hva? Han var der hele tiden hvordan så jeg han ikke. Jeg forsvant inn i tankene mine. Plutselig kjente jeg et rykk bakfra og stolen begynte og bevege seg. Han dro meg tilbake til der jeg var før jeg begynte og bevege meg.Han satt seg ned foran meg igjen og dra meg i håret så jeg skulle se på han. Det gjorde så vondt. Jeg kunne føle tårer ned kinnet mitt."Du vet vennene din virkelig kjempet i mot meg når jeg tok dem" sa han. Jeg var i sjokk hvordan fant han det ut?. " Jeg så den jenta du pratet med bak et tree, navnet hennes var Anja sant og han andre var ikke han en av de som plaget deg på skolen?" Spurte han. Jeg fikk ikke ut et ord jeg var i sjokk. " Hm det er litt synd venne dine ropte på deg men du svarte aldri. De kan vell ikke skylde på deg du hadde besvimt og du har vært ute nå i 2 to timer " Sa han med en fake omsorgsfull stemme. Jeg klarte ikke og formulere en eneste setning. Han slapp tak i håret mitt igjen. "Straks tilbake" sa han. Jeg så bare ned jeg har gitt opp. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.. Han kom tilbake etter noen få minutter. Han sto foran meg "Ivan " sa han. Jeg svarte ikke. Jeg følte den kalde hånden han på venstre siden av nakken min. Så plutselig følte jeg et stikk på høyre siden av nakken min. Jeg prøvde og bevege på meg men Justin holdt meg igjen. Jeg begynte og føle meg svimmel. "Sove go..." Var det siste jeg hørte..