Tårene triller, han kan bare ikke gjøre det slutt med meg. Enda en brukt dukke i søppelkassa. Jeg hater han, men jeg elsker han. Vi hadde opplevd så mye sammen, en presentasjon i norsk, spist sammen i lunsjen. Han sier det ikke fungerer lenger, han klarer ikke elske meg. Men jeg elsker han. Det er for tidlig, mente han, men jeg klarer ikke tro på det. Javel, så hadde jeg bare kjent han i en uke eller to, men jeg visste det fra øyeblikket han gikk inn i meg, da vi var en kropp som jobbet sammen, at jeg elsket han.
"Jeg klarer ikke mer, bare la meg være!!!" Stemmebåndet mitt vil ikke samarbeide, og knekker halvveis i ropet. En hes luft som ble pumpet ut i ozonlaget. Faen ta han.
"Nikki vent!" Jeg var allerede meter unna da han ropte.
Jeg har løp langt og lenge før jeg endelig føler meg tilfreds. Det begynner å mørkne, lufta er fuktig, det gjør noe med kroppen min også. Jeg har aldri helt klart å holde følelsene på plass når svetten renner og lufta kommer som en varm, våt pisk mot skulderbladene. Litt lenger inn i skogen ligger stashet mitt, der jeg gjemte alle godsakene. En flaske hvitvin og mer vodka en jeg hadde blod i kroppen. Det skulle nok få ting til å føles litt bedre.
Jeg skulle akkurat til å ta en slurk fra flasken vodka da jeg hørte en pinne knekke i nærheten. Det kunne nok ikke være noe farlig. Jeg kjente tuten på glassflaska, kald og hissig. Den truet meg nærmere, leppene mine lukket seg rundt skaftet og jeg løftet hodet for å være sikker på at den brennende væsken skulle komme seg trygt ned i munnen min, for senere å entre blodbanene. Men den brennende varmen som jeg stolte på mer enn alt annet i verden kom ikke, flasken ble dratt fra munnen min med et rykk. Noen var her, men det var mørkt, jeg kunne ikke se så bra i mørket.
"Hva vil du?" Jeg kom rett til saken, jeg var så jævlig lei folk som trodde de kunne invadere livet mitt og nappe det jeg elsket mest. Personen svarte ikke, da han kom nærmere kunne jeg se de møkkete klærne hans. Han luktet merkelig også.
"Ha en slurk av helligvannet ditt," Stemmen var raspete, rå og mørk. Det var en slags dialekt der også, men jeg kunne ikke identifisere den. Jeg var aldri den sterkeste i norsk. Jeg slapp flasken og lot han ta en slurk. Jeg mener, hva kunne gå galt i en skog sent på kvelden med en fremmed møkkete mann og en flaske vodka, greit jeg er kanskje bare sytten men jeg var ikke dum. En helt normal fredags kveld.
Men han var ikke bare en helt vanlig mann, nei han han var sliten og kanskje litt på grensa til å kunne være bestefaren min. Likevel, så var det noe med den lufta som koste med huden og slikket de mest sensitive områder, samtidig som mannen klarte å bare helle i seg resten av flaska som var så jævlig digg. Jeg hadde aldri vært med noen på hans alder, men det var noe med de erfaringene han måtte ha, etter alle disse årene, og det han visste om jeg selv og kroppen sin, som var noe så inni granskauen hett. Jeg ble varm av å tenke på det, og jeg kunne kjenne kjønnsleppene mine dele seg bare ved tanken. Kremen som kom ut av dem var som en syndeflod, jeg hadde lyst til å skrike hvor mye jeg trengte han.
Etter det rakte han flaksen tilbake til meg, lyset fra månen reflekterte seg i det klare glasset med vodka. Lyset skinte over ansiktet mitt, og den fremmede virket overrasket da han kunne se trekkene mine. Han lente seg nærmere, og lot hånden sin gli over huden min. Hendene hans var røffe og harde, møkkete var de og. Jeg lot øynene mine lukke seg i et sekund eller, men måtte åpne dem igjen når jeg kunne kjenne tommelen hans klappe bryna mine.
"De er som små snegler," stemmen hans var så mørk, og full av undring. Jeg hadde lyst til å være fornærmet av sammenlikningen hans, helt til han snakket til meg igjen. "Jeg har alltid vært fascinert av de små dyrene, de er som levende peniser. Slimer seg bortover bakken," Jeg måtte trekke pusten min et sekund der. Fy, skammelig han var, det var forbudte ord. Jeg elsket dem mer enn jeg burde.
"Jeg kan være snegla di, om du vil. Om du kommer inni meg skal jeg la saften din flomme ut som slimet til sneglen og dra meg bortover bakken med elegansen til de små insektene," Jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte svare han på hans eget språk. Den fremmede hisset, et kort trekk av luft som fylte lungene hans.
"Jeg trenger deg ren om jeg skal ha deg. Vil du la meg vaske deg?" Han holdt kjeven min og så meg rett inn i øynene. Han begynte å bli kåt, jeg kunne se det i måten pupillene hans utvidet seg når han så på meg. Han ventet på et svar, innså jeg plutselig. Et kort nikk var alt som skulle til.
Akkurat i samme øyeblikk tok han tak i hoftene mine og snudde meg rundt. På den måten sto jeg med ryggen min mot brystet hans. Deretter lente han kroppen min nedover. Så det var sånn han ville ha meg, jeg gjorde meg klar i den beste posisjonen mulig. Med rumpen i været ventet jeg på snabelen som skulle entre meg. Men det skjedde aldri. I øyeblikket jeg hadde tenkt til å snu meg rundt for å se hva han drev med kunne jeg kjenne noe kaldt mot hullet. Bare, det var ikke riktig hull. Jeg hadde lite erfaring med denne måten å motta slangen. Like før jeg skulle til å nevne det kom en hånd og holdt for munnen min.
"Hysj nå, jeg vet hva jeg driver med. Bare ta det i mot med tålmodighet," deretter dyttet han rumpen min enda høyere, så høyt at jeg ikke klarte å komme meg lenger opp. Kun da virket han fornøyd. Den kalde, harde tingen som kun hadde hvilt ved åpningen min tidligere ble plutselig mer tydelig når den ble presset innover i meg. Jeg skjønte ikke hva han ville. Hvorfor gjorde han dette. Men så ble væsken ført inn i åpningen og jeg klarte ikke å protestere. Den var kald og skarp. Som en slange som sakte men sikkert krøp innover i meg. Lenger og lenger inn, fylte meg opp.
"Du er flink, måten du bare tar det på," Han virket overrasket over hvor mye jeg kunne ta uten protest. Han hadde ingen anelse.
"Kan jeg kalle deg noe?" Jeg klarte ikke uvissheten lenger. Jeg måtte vite hvem jeg var med nå. Jeg tror jeg kanskje elsket han. Nåja, så møttes vi for en time eller to siden, men vi bare klikket. Skjebnen hadde brakt oss sammen.
"Kall meg Tore," han sa ikke noe mer etter det. Men jeg kunne ta et hint eller to. Jeg holdt meg stille etter det.
Etter den ene flaska var tom hentet han fram den andre, det var som en cocktail av vodka og hvitvin inni meg. Og etter en liten stund kunne jeg kjenne væsken i tarmene mine. Det gjorde ganske vondt nå.
Men før jeg visste ord om det var den andre flasken dratt ut av meg igjen og jeg følte meg så full. All væsken inni meg presset mot det ene punktet inni meg som fikk verden til å spinne. Jeg ante ikke at noe så simpelt kunne få meg til å føle meg så bra. Tore brakte rumpen min nedover igjen, forsiktig med ikke å søle noe. Det kunne vi ikke ha noe av. Men så kom den store overraskelsen. En våt ting surret rundt åpningen min og lekte seg rundt. Som en fisk. Nei en torsk. Den torsket seg videre innover i dalen og hvilte med åpningen før den begynte å suge ut væsken inni meg igjen. Jeg ville ikke presse det ut lenger, bare holde det inne, la han ta sin tid med å suge alt ut.
Minutter senere sleiket han bort de gjenværende dråpene. Og jeg hadde hatt flere orgasmer enn jeg kunne telle frem til da. Ja, han visste virkelig hva han drev med. Jeg var utslitt, og kunne se med bare et blikk at buksene hans var våte, og jeg visse han hadde elsket hvert sekund av det han også.
Da jeg la meg ned ved siden av han for å slappe av var det bare et siste spørsmål som var igjen.
"Kan vi ta et bilde til instagram sammen?"
