Det har gått flere uker siden min siste utløsning. Det er til å bli gal av, men det er heller ikke mye å gjøre med det. Etter kvelden i kjelleren hadde politiet kommet og tatt meg, hadde ikke en gang latt meg ta med klærne mine. Jeg er nå plassert i blandt de værste guttene i fengsel. Nesten til å bli sprø av. Samme gamle dagene, null action. Kan bare sitte i cella og stirre ut i det tomme rommet, om ikke jeg hadde luftetid eller kjøkkentjeneste er det alt jeg får gjøre.
Ryktene om hva som fikk meg inn har spredd seg rundt om i fengselet, og flere av mennene her har yngre døtre. Du kan trygt si at jeg er mislikt her. Om dagene ikke er fylt med bank så er jeg på rehabilitering på sykestua. En neve daglig, eller mer. Men den delen av meg som har fått meg inn i alt dette trøbbelet likte banken. Slagene, blåmerkene, det er som om de får meg i gang. Når jeg ligger der på bakken, nesten hjelpesløs, kan jeg kjenne ereksjonen vokse. Trangen til å ta tak i meg selv og riste løs er nesten ikke til å motstå. Men jeg holder meg, for hva kan være verre enn å la dem vite at jeg nyter slagene?
Jeg sitter igjen og stirrer ut i tomrommet. Snart kommer fengselsvakten for å skjekke til meg, om fem minutter kommer hun inn. Herr Kipling kalles henne, hun er den mest innpåslitne, høylytte og trang-sinnede av alle vaktene her. Det viser seg også at det er de tre kvalitetene jeg setter mest pris på hos henne. Noe vi har til felles.
Når døres smelles igjen kan jeg høre den tunge pusten hennes, nesten som om hun ikke klarer å ta inn nok oksygen. Hostingen eller harkingen er kjennetegnet hennes, og lyden danser seg inn i gjennom ørene mine og får trommehinnene mine til å slå en rytme. Røykehoste er så digg! Tenker jeg før den alt for lyse stemmen hennes bryter den rolige atmosfæren i rommet.
"Johannes, syntes du at forstyrrelsene til Eirik er noe morsomme?!" Roper hun, jeg ser ned på henne, der hun står på tærne sine for å få utslipp på all oksygenet lungene hennes kan holde.
"Ja, noen ganger," sier han rolig. For en frekkas, som om han kan tiltale henne på den måten. Mangel på respekt er det lenge siden noen viste henne. Men det ser ut som om hun bare ignorerer han, fordi igjen så går hun videre. Et gisp av skufflese utbrer seg rund igjen, og jeg elsker å høre på den tunge pusten hennes mens hun nyter de andres miserabelhet.
Det er stille i noen minutter før et smell kommer fra noen celler til høyre fra meg. Ikke uventet heller, alle viste hva som skjedde når hun gikk forbi Daniboysextoy sin celle. Det virket som om hun ble like overrasket hver gang hun så han. Det måtte være en historie mellom dem, som jeg hadde planer om å finne ut av.
Skrittene hennes nærmer seg nå meg, og jeg står opp fort og retter på klærne for å se presentablel ut. Jeg kan se litt av henne nå, og jeg prøver å svelge den store klumpen som har formet seg i halsen min. Det er vanskelig å forstå ha slags effekt et annet menneske kan gi en enkelte ganger. Nå kommer hun mot meg, hun ser ned på skjekklisten hennes og så opp på meg.
"Tore," purrer hun. Jeg trekker pusten og ser litt opp i taket, nå må jeg skjerpe meg.
"Betjent," svarer jeg, stemmen full av respekt og høffelighet. Jeg vil gjøre et intrykk på henne.
"Hevelsen i annsiktet ditt har gått betraktelig ned ser jeg," la hun merke til det? Pleide hun å se på meg, eller å finne feilene mine?
"Vel ja, har holdt meg inne de siste dagene," bemerker jeg. Hun ser opp på meg igjen, og jeg ser rett inn i øynene hennes. Saktre men sikker kommer jeg nærmere gitteret som skiller oss. Med selvsikre skritt og et lurt men sjarmerende smil brettet ut i annsiket mitt er jeg nærme nok til å gripe rundt søylene som er reist mellom oss. "Si meg betjent, kan ikke vi gå å snakke om hevelsene mine et annet, mer privat sted?" Jeg prøver å overbevise henne.
"Hør nå her, jeg ser hva du prøver på her. Du kan ikke si det uten en god begrunnelse skjønner du. Jeg er ikke så lett på tråden, annet enn det kan du si din mening om alt," hun argumenterer for seg. Selvsagt er det bare fordi hun ikke kunne la de andre rundt oss vite at hun vil ha meg. Jeg ser det i øynene hennes.
"Å men betjent! Jeg har så mange argumenter, og en enda bedre begrunnelse. Vil du ikke la deg friste litt, noen godbiter i hverdagen," jeg blunker til henne, og strekker armen min gjennom søylene. Hun trekker seg ikke tilbake, tvert i mot kommer hun nærmere. Jeg lar fingrene mine komme nærmere og nærmere henne før jeg ikke kan motstå fristelsen mer. Jeg trekker ut en av fingrene mine og begynner å leke lett med den løse huden under haken hennes. Det er mykt og sprettent. Nesten som gelé. En ereksjon vokser seg i buksene mine og jeg er semi-hard når hun åpner munnen og roper ut,
"Tore Strømøy, noe mer upassende har jeg ikke opplevd på lenge! Tenk å være så respektløs! Du må nok komme med meg," hun blunker til meg og smiler lekent til meg. "Eller, hva tenker du DANIEL?!" roper hun igjen.
"Veit ikke jeg vel," responderer han med en chell stemme.
"Det er kjærlighet man, rett ut av hjertet," bryter den barnslige hippie stemmen til Albino King ut fra cellen ved siden av.
Betjenten sender han et drepende blikk før hun låse opp døren og drar meg ut med en voldsom kraft jeg ikke hadde noen anelse hun hadde i seg. Det var så hett her nå, og mens hun drar meg borover gulvet må jeg holde meg på skrittet for å ikke sette meg selv på display foran alle sammen. Selv om jeg gjærne ønsker å la dem vite hva som skulle snart skje inne på kontoret hennes, men det måtte bli i mellom oss.
Når vi er kommet igjennom alle sikkerhetskontrollene blir jeg igjen slengt inn på et mindre rom. Et mer intimt rom, som jeg gjettet var for de som var på insentiven. Bare de tøffeste gutta var her. Når hun slipper jeg kan jeg kjenne hvilket grep hun hadde hatt rundt hendene mine. Neilene hennes hadde boret seg nedover i huden min og det strømmet små lette elver av blod nedover armen min. Bevisst på skadene hun kunne gjøre med meg seg jeg på henne,
"Helvete noe så hett," hvisker jeg med lidenskap i stemmen. Hun bare ser opp på meg med et nøytralt annsikt,
"Ssshhhh! Hysj!" Nærmest skriker hun til meg. "Ingen må vite at du er her," hun knyter nesten tungen sin og slurver med bokstavene. Alle visste at det skjer når hun blir for ivrig. Eller sinna, men samma.
Jeg tar tak i henne og holder henne nærme meg, før jeg tar av brillene hennes og kaster dem ned bort i et hjørne. Etter det fjærner jeg nøkkelknippet hun har rundt halsen og legger det ned bak meg. Hun knepper opp uniformjakka si of slanger den ned. Under har hun på seg alt for stor tshorte med flere fettflekker på. Faen så digg hun er, tar seg meg selv i å tenke.
Men set som virkelig får meg til å stoppe opp å se på henne, virkelig se på henne, er utstyrsbeltet hun bærer rundt hoftene sine. For det henger den mest intressange gjenstanden øynene mine har fått hvile over på lenge. En batong. Noe improvisasjon måtte jeg ty til her. Og det nærmeste jeg kom til hva jeg hadde i kjelleren var denne. Stor, tykk og sort med et solid håndtak.
Jeg løsner det fra utstyrsbeltet og hålder det forran meg.
"Jeg håper du er klar for å bli spiddet av råvdyret," hvisker jeg med en sår stemme inn i øret hennes. Jeg kan høre henne le litt lett.
"Du har ingen anelse om hva som har trengt seg inn på alle disse årene, denne her er ingenting i forhold," sier hun nedlatende til meg, noe som går meg på nervene. Litt småirritert ser jeg tilbake på henne,
"Jeg kan med trygghet i stemmen fortelle deg at jeg sannelig vet hvordan den skal brukes," erter jeg henne litt lett.
"Vi får se. Jeg kan fort ombestemme meg om hva som egentlig teller," hun er sur virker det som. Men det skal ikke ødelegge stemningen min nei!
Saktre men senauelt tar jeg av meg alle klærne mine og hun tar av seg sine. Jeg ble enda mer kåt av å se den løse kulemagen hennes slenge seg rundt når hun beveger seg, lag på lag med rynker bretter seg over hverandre og for ikke å snakke om brystene hennes. Der de hang langt nede på magen hennes, skrukkete og nesten inntørket ble meg våt i munnen. Kuken min reiser seg saktre men sikkert og jeg bare elsker effekten kroppen hennes gir min.
Begge står der, i all sin prakt, i Adam og Evas drakt, nakne og stolte for nå skal søyla senkes ned i en sjakt.
Jeg går bak henne og bøyer henne lett ned, og leker litt med spyttet mitt før jeg fukter fingrene mine og spreller dem rundt kjønnsleppene hennes. Og lydene hun slipper ut gjør alt så verdt det. Jeg plukker opp batongen og prøver å føre den inn i sjeden hennes. Men fordi jeg er optatt med å ha øynene min lukket og lytte til lydene av nytelse hun slipper ut klarer jeg ikke å innse at jeg ikke fører den inni sjeden. Jeg har bommet med to centimeter og tvinger den heller nå inn i hennes anus. Stemmen hennes slipper ut en lyd som forteller hvor ovrrasket hun er, etterfulgt av et høyere stønn som virkelig fikk meg i gang.
Jeg vokser mer og mer utolmodig her jeg står og tilfredsstiller henne, med en brå bevelgelse spinner jeg hun rundt og dytter henne ned på den kalde bakken før jeg setter meg ned foran henne med pikken rett over ansiktet hennes.
"Du vet hva du må gjøre," sier jeg og senker meg ned.
Vi ligger nå i en merkelig 69 posisjon, der jeg fortsetter å føre batongen inn og ut av henne og nusser nesen min ned mellom kjønnshårene hennes i håp av p finne hennes klitoris. Men alt blir så mye bedere når hun slutter med å kysse slapt rundt på innsiden av lårene mine, og heller lar den rue tungen hennes gli oppover skaftet mitt. Før den varme munnen hennes omringer seg rundt tuppen av kuken og tar alt inn, hun har ingen brekningsrefleks og deep-throater meg. Jeg er nerme å falle ned fra fjellet mitt nå, for jeg har ikke hatt noen utløsnig på evighter.
Jeg er så nerme nå, og når hun svelger rundt meg går det for meg, jeg faller. Og ubevisst mens jeg nyter orgasmen min slår jeg batongen alt for handt inn i henne og jeg skjønne ikke hva om skjer når hun plutselig stopper og heller de slitne tennene henner er rundt meg.
Men alt gir mening når jeg reiser meg opp og ser ned på henne. Hun er død, jeg drepte henne. Jeg hadde slått batongen så hardt inn i henne at hun hun var død.
Full av skrekk fra mine egne handlinger tar jeg fort på meg klærne mine og ser ned på henne der hun ligger rynkete, alt for brun, en batong opp ræven og et surt blikk i annsiktet hennes omringer hele atmosfæren.
Jeg tar så nøklene hennes og kommer meg i helvete ut derifra. Jeg bryter meg ut av fengselet og ser i fra å komme meg i helvete bort derifra.
Jeg er fri nå, og jeg er klar. Veldig klar.
