Jeg løp inn i skogen, løp lengere og lengere inn. Jeg hadde ikke tenkt og stoppe, ikke akkurat nå. Bak meg hørte jeg Mamma og Louse. "DN! Kom tilbake" mamma ropte høyt bak meg "dn! Det ekke no vits og rømme, vi flytter til Finland uannsett!" Jeg stoppet opp og satte meg ned på bakken. Jeg så opp gjennom trærne. Solen skinte og det vakke en eneste sky å se. Da jeg var helt i mine egen verden kjente jeg noen tok meg på skulderen. "Gå vekk, Louse!" Sa jeg. "DN, jeg vet det er vanskelig, vanskelig og flytte fra alle vennene sine" mer rakk han ikke og si før jeg reiste meg opp mot han å så på han og sa "venner? Hvilken venner? Den eneste vennen jeg har er deg!" Jeg snudde meg litt bort å så ned i bakken, det samme gjorde Louse. "Kom, så skal vi gå hjem og pakke. Jeg kan hjelpe deg" sa han plutselig og tok hånden min. Jeg trakk hånden min tilbake. "Javell da" sa jeg og så ned i bakken. Jeg trakk hetta over hode så Louse ikke skulle se at jeg gråt litt. Dette var vanskelig, folk trodde kanskje at jeg ikke brydde meg så hardt om og flytte fra London, men det gjorde jeg. London var ikke meg, men jeg elsket plassen jeg bodde på... Alt rundt meg....
