Verdensturnéen

Ulykken

~ALLY'S POV~
Det har gått tre dager siden Niall dro på turné og siden han dro har jeg bare tenkt på Emily. Ja vi har en krangel om at jeg alltid bruker så mye tid med Niall i forhold til henne når han er hjemme. Så klart gjør jeg det når jeg først har muligheten! Det er SJELDEN han er hjemme i TRE UKER i strekk uten om å måtte dra tilbake til London på grunn av jobben, men samtidig har jeg veldig skyldfølelse for hvem vil vel ha en så teit krangel med bestevennen sin? Derfor er jeg på vei til Emily akkurat nå. Har ikke bil, så da får man bruke sykkelen. Jeg vil gjøre det godt igjen. Midt i tankene ser jeg plutselig at jeg er på vei mot en lyktestolpe. Jeg rekker ikke å bremse før alt blir svart.

~EMILY'S POV~
Hvordan er det mulig å bli så urettferdig som det Ally er akkurat nå? Jeg skjønner at hun vil henge med broren sin, men hun totalt glemmer meg nesten når han er hjemme og jeg føler meg som det tredje hjulet på vogna. Selvfølgelig er jeg kjempeglad i Ally og jeg savner henne masse, men i det siste har jeg så vidt hørt fra henne.
Plutselig hører jeg mobilen min ringe og når jeg ser på skjermen er det Maura som ringer. Jeg nøler litt men etter noen sekunder tar jeg telefonen. "Hello Maura" sier jeg med en litt trist stemme. "Seriously Emily, you have to hurry to the hospital! Ally is hurted!". Jeg bare legger på, løper ut og kaster meg på sykkelen før jeg sykler i full fart til sykehuset som kun ligger ti minutter unna. Tårene bare strømmer ned så jeg må konsentrere meg for ikke å bli skadet.
Jeg løper rett bort til informasjonen og spør etter Emily. Jeg blir fulgt opp på rommet hennes og nærmest spurtet bort til moren hennes som sitter utenfor og gråter. "How is she?" Spør jeg bekymret og gråter selv. "I don't know. I haven't heard from the doctors yet. And I guess you wanna know what happened". Jeg nikker og ser opp på henne. "Well she was on her way to you because she wanted to apologize for what she did, but she crashed and I don't even know if my own daughter will survive". "Niall has to know Maura". Hun nikker og tar opp mobilen sin før hun ringer Niall.

~NIALL'S POV~
Akkurat nå har jeg en pause i studioet med gutta og jeg får plutselig en følelse av at noe er galt. Gutta ser bekymret å meg. "You Ok mate?" spør Louis bekymret. "I just have a strong feeling that something is wrong. Terribly wrong". Akkurat i det jeg skal sjekke mobilen, ringer mamma. Jeg unnskylder meg og går utenfor. "Hi mom! You alright?". Hun snufser og jeg skjønner at noe er fryktelig galt. "It's Ally. She is at the hospital" sier hun og begynner å gråte mer. Jeg kjenner at tårene presser på. "Mom! What happened?! Is she alright?! Alive?!" Jeg kjenner at jeg blir stresset. "Niall, she was on her way to Emily because she wanted to apologize and then she crashed. I don't Even know if she is alive". Hjertet mitt nesten hopper ut av kroppen da hun sier det. "Mom, I'm coming home". "No Niall, you have to work. I will update you once I know more".
Etter en stund blir både jeg og mamma enige om at jeg blir her. Stopp å gråte. Jeg klarer ikke. Jeg må. Vil ikke. Kan ikke stoppe å tenke. Automatisk går beina mine inn til de andre gutta mens tårene sildrer ned som en foss. Plutselig er det tre gutter som klemmer meg. "Niall, what's up mate?". "Ally. Hospital. Crashed. Hurted. I Don't Even know if she's alive" er alt jeg klarer å si. De klemmer meg mer og sier at alt kommer til å gå bra. Kunne ikke vært lykkeligere for å ha disse tre gutta som bestevenner. Bestevenner er vel feil ord. Brødre er vel riktigere.