NO MORE SECOND CHANCES

del en - skolen

Cher's synsvinkel:

Det piper høyt i vekkerklokken min. Jeg sukker med i puten og strekker meg i søvne etter den forbanna vekkerklokka. Når jeg ikke når den gir jeg opp og lar den ringe. Pipelyden blir bare værre og værre.

Etter en stund med piping som gjør hodet mitt gal, sukker jeg enda en gang ned i puten, men denne gangen en smule irritert.

Jeg røsker opp puten som ligger vedsiden av meg og slenger den i retning mot vekkerklokka. Hele nattpulten faller med en brak ned i bakken.

Og med det våkner jeg.

Jeg puster tungt inn, og ut igjen. De hvite gardinene blafrer litt svakt på grunn av en svak bris ute, og solstråler kjemper seg svakt gjennom det tynne stoffet og lyser opp rommet mitt.

Det banker på døren. "Ja?" Spør jeg, mens jeg sitter med dynen dullet rundt meg som om jeg skulle være en larve. En larve som akkurat har stått opp fra en lang dvale. En larve som IKKE vil bli sommerfugl.

"Jeg drar på jobb nå, sørg for å komme deg på skolen", hører jeg stemmen til mamma si. Jeg nikker, men kommer raskt på at mamma ikke ser meg siden hun står utenfor rommet.

"Jada, kos deg på jobb" mumler jeg med morgenstemmen min. Noen skritt høres utenfor, også en dør som lukkes igjen i underetasjen. Jeg ser meg trøtt rundt i rommet mitt før jeg reiser meg opp.

Men pågrunn av dynen faller jeg rett frem og blir liggende der som en hjelpesløs larve. Hjelp meg, mamma.

Jeg ruller meg ut av dynen og subber bort mot badet og slår på lyset.

Jeg kommer fra en rikmannsfamilie så jeg og mamma bor i et digert hus, et av Oslo's fineste rikmennshus. Hos oss har vi en hushjelp med navnet Frida og en egen kokk med navnet Fredrik. Jeg vil si jeg er fornøyd med å havne opp i denne familien, eget digert rom, pluss eget bad.

Hva mer kan man vell ønske seg?

Jeg går inn i den veldig store og luksuriøse dusjen og vrir om og føler det varme vannet treffe meg. Jeg skvetter litt til, men venner meg raskt til vannet.

Etter en veldig god dusj finner jeg frem rent undertøy og klær til første skoledag. Jeg ender opp med å gå i tighte, highwaisted dongerijeans med hull i og en hvit, stram magetopp med ermer. Jeg tar på meg hvitejoggesko og finner frem den svarte Chanelvesken min.

Jeg tar på meg min vanlige skolesminke som er maskara, BB - cream, øyenbrynspudder og bronzer. Altså det de fleste jentene bruker.

Jeg børster gjennom håret mitt som når meg til over rumpa, og setter det opp i en stram hestehale. Jeg finner frem svarte solbriller og ser meg fornøyd i speilet.

Jeg røsker til meg et eple og går ut av døra med bilnøklene og mobilen i hånda.

Første skoledag, her kommer jeg.

Siden jeg kommer fra en rikmannsfamilie fikk jeg en ganske så fin bil hos mamma, en ferrari. Hvit. Drømmen min. Jeg får orgasme i øynene mine hver gang jeg ser babyen min.

Jeg har kalt han Ollie. Bilen altså, fordi jeg elsker han. Og det er en gutt. Jeg elsker å dra på dater med han når det er fint vær ute. Jeg snakker enda om bilen min, foressten.

Jeg åpner døren og hopper inn i Ollie. (Wow). Så starter jeg bilen og motoren slipper ut en så sinnsykt deilig motorlyd at det kribler i magen.

Man kan si jeg er veldig glad i bilen min. Men ikke døm meg a, det er en ferrari.

Jeg peiser på mot skolen og flere mennesker kjapper seg med å ta opp telefonen og ta bilde av Ollie når jeg og han suser forbi.

Når jeg er kommer frem til skolen parkerer jeg litt unna de andre siden det er minst folk som parkerer her. Jeg vil ikke ødelegge Ollie.

Og nei, jeg er ikke bitchen på skolen. Tvert imot. Jeg er snill med alle og har stor respekt for hvert og ett individ på denne videregående.

Eller.

Det er kanskje å ta litt i. Emma og Daniela har jeg vell litt mindre respekt for. De er seriøst de største bitchene på skolen. Busemenn, det er det de er!

Jeg låser Ollie og klapper han på panseret. "Stay safe" hvisker jeg til han før jeg går bort til inngangen av skolen. Flere nye førsteklassinger plystrer på meg.

Jeg smiler til alle sammen.

Når jeg kommer inn ser jeg en hel masse nye folk. Altså de nye førsteklassingene. I fjor gikk bestevenninnen min, Clara ut av videregående, hun var ett år eldre enn meg. Hun flyttet nylig til California for å studere der på dyrelegefaget.

Jeg går bortover gangen og legger merke til at noen står å plager en førsteklassing. Og gjett hva, det er Emma og Daniela. Wow. Er jeg overrasket? Nei.

Jeg går fort bortover og stopper opp foran de to busemennene. De ser fort på meg men snur seg tilbake mot den stakkars jenta som har tårer i øynene.

Hun har blondt, langt hår og lyseblå øyne. Faktisk utrolig vakker. Helt sykt.

"Slutt da for faen Emma! Det er den første dagen, slutt. Bare slutt" sier jeg oppgitt. Emma og Daniela snur seg og ser på meg. Emma åpner munnen for å si noe, men hviner bare og snur på hælene og masjerer bortover gangen med Daniela rett bak seg.

"Hei, går det bra med deg?" Spør jeg jenta trøstende om. Hun ser litt redd på meg før hun smiler svakt. "Joda, ehm ja. Takk for at du.. Hjalp meg" sier hun stille og ser på meg. "Null stress, jeg heter Cher foresten." Sier jeg og rekker hånden min mot førsteklassingen.

"Andrea" smiler jenta, eller Andrea svakt. Fortsatt litt satt ut av oppførselen til Emma og Daniela. "Spennende å begynne på videregående?" Spør jeg Andrea. Hun ler litt svakt. "Mer skummelt enn spennede" mumler hun og smiler svakt. "Hør her, du kan bare henge med meg. Det hadde vært så koselig, jeg vil mer en gjerne hjelpe deg i gang med det første året" smiler jeg. Andrea ser på meg med store øyne.

"Tusen takk!" Smiler hun. Redselen i øynene hennes forsvinner. Jeg kikker ned på mobilen min og ser at klokken er. 08:48, altså det er 2 minutter til jeg har time.

"Jeg må nesten stikke nå, men vi kan jo snakkes til lunsj?" Jeg ser snilt på Andrea, hun nikker før jeg tusler videre i gangen, i retning mot klasserommet.

______________________________

Første del! Tycks om Cher? :)