(kenneth på bildet)
Cher's synsvinkel:
Jeg finner døren som leder inn på klasserommet. Med meg har jeg rle bøkene mine. Når jeg kommer inn går jeg bort til pulten jeg alltid satt på i fjor, nest nederst og vedsiden av veggen.
Jeg ser at akkurat min pult er ledig, men på bakerste rekke sitter det en hel gjeng med gutter.
Idet jeg har satt meg ned på pulten smeller frøken Berg hendene ned i bordplaten. Alle skvettet til, tilogmed tøffingene bak meg. "Velkommen tilbake unger. Nå har vi rle, så bla opp på side 20" sier frøken Berg med en streng stemme før hun plasserer brillene sine på nesa.
Bøker blir åpnet og jeg hører lyden av sider som blir bladd igjennom. Jeg har funnet den rette siden og ser opp å forventer å få en oppgave eller noe i den duren.
"SE TIL Å SETT DEG PÅ PLASSEN DIN GUTT!" Skriker frøken Berg av full hals og ser på en person som sitter bak meg.
Jeg skvetter mer enn før, og ser forskrekket på læreren vår. Jeg ser meg rundt, alle plassene er opptatt.
Untatt den vedsiden av meg.
En gutt kommer opp vedsiden av meg og lener seg bak i stolen. Han har svart, rufsete hår og brune øyne. En skarp kjeve har han og. Noe som stiller stor kontrast til det allerede veldig fine fjeset.
"Hei, Cher Lee" smiler jeg og rekker gutten hånden. Han bare ser på meg og snøfter. Jeg tar sakte til meg hånden.
Hvorfor vil han ikke hilse på meg? Er jeg rar eller noe? Jeg håper så inderlig ikke det. Vil jo bare være hyggelig, og jeg har ikke sett han her før. Gi han et godt inntrykk av skolen hvis han er ny.
"Oppgaven går ut på å skrive en tekst sammen på 5000 ord." Sier frøken og ser rundt i hele klasserommet. Jeg svelger. Læreren vår har stått å snakket om en rle tekst vi skal skrive. Vi har to måneder på å skrive den.
Og vi skal samarbeide fire personer sammen. Og jeg ble satt sammen med tre andre gutter. Riktignok han som sitter vedsiden av meg som heter Kenneth, og to gode kompiser av han; Samuel og Alex.
"Så jeg tenker hvis vi møtes en plass så kan vi finne ut hvordan vi skal skrive teksten?" Spør jeg guttene om med en hyggelig stemme. De sitter slengt bak i stolene og ser ned eller rundt omkring.
"Eller så-", "plis a, hold kjeft" kommer det fra Kenneth. Han ser irritert på meg. Jeg får store øyne. La oss først si at han har deilig stemme. Veldig deilig stemme.
"Uhm men vi må jo få skrevet den ferdig" prøver jeg meg. Nå ser alle guttene stygt på meg. Kenneth bøyer seg frem og ser intens på meg. "Vi bryr oss ikke" svarer han meg med en kald tone.
"Da er det lunsj unger" kommer det fra en sløv stemme. Frøken Berg pakker sammen før hun går ut. Jeg kjapper meg å pakke sammen og løper nærmest ut av klasserommet.
Endelig lunsj!
_______________________________
Tycks?
Vet det blir litt dårlig osv men er vanskelig å få teksten 100% perfekt. Men jeg prøver!
![](https://img.wattpad.com/cover/39850636-288-k653107.jpg)
KAMU SEDANG MEMBACA
NO MORE SECOND CHANCES
Fiksi RemajaCher Lee er 17 år med blondt hår med hint av brunt. De gyllenbrune øynene hennes gjør henne til en nydelig jente. Den solbrune huden hennes gjør de brune øynene enda mer pene. Cher bor sammen med moren hennes i storbyen Oslo. De flyttet til Oslo nå...