Siste året i mitt liv

8:ny jente

*Josef POV*
"Josef vennen min" mamma kommer inn døra "jeg har laget vafler til deg"
"Også"
"Vil du ha?" Spør hun
"Nei takk" jeg slipper en tåre og lar den renne nedover kinnet mitt. "Jeg sviktet henne..." jeg stopper mitt i setningen "forgrunn av Mandy." Nå faller en tåre til "en slem blondine" tårene bare kommer og kommer "hun var veldig slem mot Catrine"
"Bare at du angrer er nok" mamma går ut av rommet. Jeg føler meg tom som om sjela mi har forsvunnet fra verden.

*Maries POV*
*hjemme til Mari*
Jeg ser på et bilde som Catrine tegnet da vi gikk i barnehagen. Jeg føler meg borte som om jeg ikke er der.
"Jeg går ut og tar litt frisk luft"
Jeg går bortover mot en skog. Jeg skjenner meg utrygg. Jeg går nedover stien. Jeg ser en jente der gråte mot et tre. Jeg går bort til jenta.
"Hei" sier jeg. Hun snur seg fort og ser forskrekket inn i øynenene mine.
"Hva vil du?" hun prøver og høres tøff ut men jeg hører at hun er lei seg.
"Ikke no" jeg smiler. "Du har det tøft ikke sant"
"Ja" hun smiler tilbake.
"Hva har skjedd?" Jeg går nermere henne.
"Jeg kan ikke si det"
"Du kan stole på meg" jeg smiler vennlig mot henne. "Er det noe jeg kan hjelpe deg med?" Spør jeg.
"Ja" hun ser seg rundt litt redd. "Det er noen gutter som følger etter meg hele tiden" hun stopper litt. Og fortsetter. "når jeg går hjem er de alltid der"
"Jeg kan jo ta følge med deg hjem så kan jeg jo hjelpe deg hvis guttene kommer" jeg smiler. Hun smiler. Vi smiler.

*etter skolen dagen etter*
Jeg setter meg ned på en benk og venter på hun. Jeg har ikke spurt om navnet enda jeg tenkte og gjøre det når hun kommer. Jeg kikker meg rundt. Plutselig for jeg øye på henne.
"Hei" roper hun til meg.
"Hei" jeg smiler "klar til og gå."

*10 min senere*
"......... ja jeg vet hva du er redd for." Jeg stopper litt i setningen og snur meg litt rundt.
"Jeg har aldri spurt om hva som er navnet ditt" spør hun.
"Åå...... jeg heter Mari" sier jeg.
"Jeg heter Johanna"
"Neimen hei Johanna" en gutt har kommet opp av en busk. "Har du med deg en venninne eller skulle jeg si beskytter" han flirer.
Jeg tar Johanna i armen og fortsetter og gå.
"Hvor skal dere da" to nye gutter har kommet fram.
"Har ikke du noe med, din pervo" sier jeg og fortsetter og gå.
"Nei hei" enda en gutt har kommet fram.
"Det er ikke fint og ikke hilse da" sier den første gutten." Jeg heter Mikael"
"Vi heter Sindre og Sondre" sier Sindre.
"Og jeg heter Hans"
"Og jeg heter, vil dere vite det?" Spør jeg. De nikker "vel jeg heter bryr meg ikke.
"Det var da ett teit navn" sier hans
"Og det sier du Hans" jeg legger ekstra vekt på navne. Jeg skjenner sinet bobler oppover til hodet.
"Greit snakkes" sier jeg og fortsetter og gå.
"Ikke gå da søtnos" sier Mikael.
"Jeg går"
"Greit hvis du ikke vil høre på meg så" jeg snur meg fort ser at han kommer mot meg og skal til og slå meg. Jeg blokkerer det enkelt. Og slår tilbake. Han faller baklengs og slår armen hardt i bakken. Jeg snur meg og fortsetter og gå med Johanna i hælene.