Den magiske jenta

Begynnelsen

ADVARSEL: det er en blanda historie fra en serie kallet dragon ball

Part 1 kreftene kommer til bake✌️

Den forbaskete ringe klokken ringer ut for friminutt på skolen, jeg blir bråvekket fra dagdrømmen. Så reiser jeg meg fra skole stolen og sko til å gå ut, da en hånd tokk meg på skulderen jeg snur meg og ser rett in i kenneth sine grønnbrune øyner jeg tror vi stod sånn i et minut før han slapp taket på skulderen , og så vettskremt ut i ansiktet.

Jeg snudde meg rundt og så alle robotene som hadde vært klassekameratene våre. Jeg sa bare shit!!! LØP!! Jeg tokk hånden til kenneth og løp. Vi løp ned trappen og ut av skolen. Vi stod mitt i skolegården og så alle robotene løpe ned trappene. Plutselig var alle robotene ute i skolegården.
Før jeg fikk sakt at kenneth måtte dukke traff noe hardt meg i bak hode og alt mørkner. Kenneth ropte jeg før jeg kollapset på bakken.

Jeg hører kenneth rope. Jeg lukker opp øynene forsiktig og så at alle robotene holdt kenneth. Jeg kjenner en sterk følelse i meg den var veldig kjent. Så kom jeg på det demon kraften min! Jeg reiser meg opp og knurrer mot robotene og roper ligg unna vennen min!! Jeg løper møt roboten og stopper opp etter jeg har løpt gjennom dem og snur meg. Alle robotene mister hodene sine. Kenneth ser forskrekka på meg. Så sier jeg med et smil om munnen jeg hviste at jeg ikke hadde mistet meg selv.

Kenneth begynner å smile og sprinter bort til meg og ga meg en klem kan si det sån den var ikke særlig slapp klem. Så slap han klemmen og så meg i øynene det var som om jeg så inn i sjelen hans. Munnene våre vare bare noen cm fra kvar andre det var så nerme at jeg kunne kjenne hans gode perfyme. Han tar meg forsiktig på haken og løfter den litt opp så møttes leppene våres. Jeg trodde jeg sko dø. Han jeg hadde likt i et halvår likte meg nå?! Han gikk ut av kysset og så på meg , han så på meg med et vennlig blikk og spurte om jeg ville bli sammen med han.

Jeg sko til å rope av glede JA!! Men jeg ombestemte meg og sa ja ikke for mye men at han skjønte at jeg mente det. Men til bake til virkeligheten sier jeg det er ikke trykkt her vi må flytte oss. Ok sier kenneth. Jeg lukket øynene og fokuserte på ulven jeg pleide å være. Jeg lukker opp øynene og ser flamme rundt meg jeg så på hendene mine de ble forvandlet til poter med klør. Etter en stund var jeg blitt til en ulv. Kenneth stod der og mopte. Ska du gå selv eller vill du sitte på? Han kommer til bake til virkeligheten og sier ja gjerne. Han setter seg oppå meg så beggyner vi å gå. Etter en stund sovna kenneth jeg fant en hule i et høyt fjell og forvandla meg til et menneske og berte kenneth bort i seng som jeg hadde tryllet fram. Så leger jeg meg bedsiden av og tar dynna over meg.

Part 2 zero is back?!
Jeg våkna av fugler som kvitra. Jeg gikk til hule utgangen og så ut, jeg hold på å grine når jeg så hvem som satt i treet. ZERO! Roper jeg av glede og hopper ned fra fjellet og sprang bort til zero.

Zero hoppet ned fra treet og stod der når jeg komm fram ga vi kvarandre en stor klem. Jeg har savnet det zero sier jeg mens tårene renner. Har savnet deg og. Vi gikk ut av klemmen og så på kvarandre. Så lukker zero opp munnen og sier "SRY for at jeg bare forlot deg". "Det går greit" sier jeg. Så blir zero om til ulv og sier blir du med på "tikken?"

Jeg bare "hæ?" Så tokk han på meg og sa "tikken" og løp sin vei. Så det er sånn han vil ha det javell. Et glis går om munnen min, "time to be a wolf!" Så skjer det samme igjenn det kommer flamme rundt meg og jeg blir om til en ulv.

Sånn jeg ser ur når jeg er ulv er grå og blå turkis flamme hår og halen og beinene er nesten lik zero, Og har røde øyne. Jeg løp etter zero. Det tokk ikke lang tid før jeg tokk han igjenn. "Jeg ser du har fått til bake demon kreftene" sier zero. "Jepp" sier jeg.

Så hoppet zero opp i et tre. Jeg fulgte etter, så forvandla vi oss til mennesker jeg satt meg bedsiden av zero. Han tokk armen sin rundt meg. Jeg lente meg på skulderen til zero. Så fikk vi øyekontakt vi var lika nerme kvarandre som jeg og kenneth var. Så komm zero nærmere meg, så traf leppene våres, kysset gikk over til klinning. Så slutta vi.