Den magiske jenta

Terminator came to the earth part 2

Snorre's P.O.V Eg gikk bort til Emilie og så på pc "Shit" sa eg "det er bare to dager til at de kommer hit...

1 time seinere
Emilie's P.O.V Eg var litt stressa nå hadde fristen blitt mindre to dager bare... Eg måtte bare begynne å trene.

Kenneth's P.O.V  Eg hadde fått vite at det bare var to dager til Terminatorene kom. Eg måtte finne på noe... Noe som vi kunne rømme i. Men da trenger eg en bil, eg kan spørre Emilie om hu blir med ut og ser etter en rask bil som vi kan mekke på.

Emilie's P.O.V Eg hadde gått ut en tur ut, trengte litt frisk luft dette var kanskje nest siste dagen eg kunne se en så fin verden! Eg er nødt til å bli sterkere eg kan ikke miste flere folk eg er glad i... Eg satt meg ned og lukket øynene prøvde å slappe heilt av... Men det var noe som plagde meg. Etter å sitte lenge i stillhet ble en dør åpnet, eg skvatt av lyden og snudde meg rundt og så Kenneth komme mot meg, eg smilt litt til han før eg snudde meg igjen.

Kenneth's P.O.V Eg gikk bort til Emilie og satt meg ned, eg så att hun var stressa med noe, men eg tok ikke sjansen på å spørre hva som plagde hun. Vi satt der i still het heilt til eg spurte " Umm Emilie vill du bli med ut og se etter en rask bil som vi kan fikse på, sånn at vi har noe å rømme i hvis vi ikke greier å ta di med det første?" Eg så på Emilie og venta på svar.

Emilie's P.O.V Eg satt og tenkte på det Kenneth hadde spurt om og sa "Ja det kan vi sikkert, eg trenger å komme meg litt vekk" vi reiste oss og begynte å gå mot byen. Kenneth gikk nærme meg heile turen og virka som om det var noe han ville si men fant ikke riktig tidspunkt på å si det.

Kenneth's P.O.V Vi hadde gått en stund men ikke funnet noe enda, eg hadde lyst til å si noe til henne men viste ikke hvordan eg sko få sakt det, munnen min ville ikke lukke seg opp. Plutselig var det noe som rørte på seg, eg skvatt og stoppa og gå eg prøvde å få kontakt med Emilie,  men hun stoppa ikke å gå, eg syntes det var rart siden Emilie pleier å legge merke til alt uvanelig som skjer her. Det var en skrape lyd, den kom nærme og nærme eg skjente svetten begynte å renne. "men hvordan kan noe metall være levende her?" eg gispa "ikke sei at de er til bake?! umulig Emilie drepe alle...NEI det kan ikke være Terminatorene eller..." Hjerte mitt begynte å hamre raskere og raskere. 

Eg så meg rundt Emilie var ingen steder å se, eg begynte å få panikk, eg var heilt alene her ute mens en ekkel metall lyd nærmer seg. Eg hadde ikke akkurat noen superkrefter for å beskytte meg med... En bil ble dytta vekk eg snudde meg rundt og så en metall kropp komme mot meg, han/hun hadde ubehagelige røde øyner som så rett på meg. Metall mennesket nærmet seg meg, eg var så redd at eg trodde eg sko besvime. Eg viste ikke hva eg skulle gjøre, eg var stivna fast til bakken. Terminatoren kom nærmere og nærmere nå var den bare noen cm fra meg, han/hun tok opp hånden sin og sko til å slå meg,  men noe stoppet hånden til roboten, ikke vet eg fordi eg hadde øynene igjen.

Emilie's P.O.V Eg holdt metall hånden til Terminatoren, eg viste ikke hva eg holdt på med liksom bare forlatte Kenneth i byen alene, eg merka ingen ting eg bare gikk videre, nå er eg sur på meg selv for at sansene mine ikke hadde fungert som de skall. jaja nå stod eg her Kenneth satt på hug med øynene igjen, mens eg hadde stoppet metall hånden noen cm fra hode hans. Eg vet ikke hva eg skulle ha gjort hvis Kennet ble skadet. Robobten tok opp den andre hånden og var på vei med å slå meg med den men eg reagerte raskere en robobten. Eg tok hånden og reiv den av, så slo eg den i magen og heiv den inn i en bygning. Eg så på Kenneth og sa "Du kan lukke opp øynene nå, den er vekke" men det burde eg aldri ha sakt. Vell Kenneth lukket opp øynene og så på meg før ble slenkt inn i en bygning. Det eg brydde meg om var Kenneth ikke smertene eg fikk, eg reiste meg opp og flydde til bake til der Kenneth var. Kenneth var der enda heldighvis. Men det var noe som ikke stemte det var alt for stille ubehagelig stille. 

"Kenneth ta hånden min, vi bør stikke nå!" sa eg med en nervøs stemme. Kenneth reiste seg opp og tok hånden min så teleporterte eg oss hjem. Eg slapp hånden til Kenneth og satt meg ned mens eg skalv. Kenneth satt seg ved siden av meg, og hvisket "Emilie går det bra med deg, du er liksom lik bleik i huden..." Eg greide ikke å si noe stemmen min hang fast i halsen. Kenneth merka at eg skalv og tok armen sin rundt meg, eg lente meg intill han. "Eg har aldri... aldri møtt en Terminstor før...det var skummel...liksom den var sterkere enn eg trodde..." sa eg men stemmen min skalv. "Dette er ikke bra i det hele tatt!" sa eg mens eg grøssa.

Eg reiste meg og sa "Hva med de andre eg har ikke hørt en lyd fra Snorre sitt rom..." Eg gikk ut av rommet til Kenneth og var på vei inn på Snorre sitt rom, men kræsja  i noe hardt, eg så opp og så rett inni noen ekle røde øyner. Eg skreik og begynte å løpe, eg løp inn på rommet til Kenneth og låste døren. Han satt i sengen som om ingen ting hadde skjedd. "Kenneth?..." fikk ikke noe svar, så snudde han seg det var ikke Kenneth sine øyner. De var knall røde eg bare "NEI NEI NEI!! dette kan ikke skje..."

Noen strøyk meg med kinnet og sa "Emilie våkne...går det bra med deg?" eg forstod ingen ting, hvorfor skulle noen spørre meg om det når alle var dø og eg hadde blir fanget av Terminatorene.

Vent nå litt!! Eg lukket opp øynene og så rett inn i Kenneth sine grønnbrune øyner, "Men...men" mer fikk ikke eg sakt noe før eg forstod det. Eg hadde hatt mareritt. Eg reiste meg opp og merka at eg var gjennom svett. Eg viste ikke hva eg skulle gjøre eg var så glad att det var en drøm att eg ga Kenneth en god klem, så rant tårene ned kinnet mitt.