vanndrage prinsen

Kapittel 1

Reiji sto på dekk med to andre på sin egen alder, og en mann. Som var først trodd til å vere en lærer. Det viste seg å vere feil. 

De startet som fem, 15 åringer. I tro de ble sent til en skole, men viste seg i sannhet og vere en cover historie. De ble i sannhet flyttet til ett nytt hjem. Til sine fedre for å vere mere presis. Slik freds avtalen tilsa, i en underskrivet kontrakt. Det var for sent for noen av dem å gå tilbake, når de fem tenåringene fikk vite sannheten. 

For hver sted de besøkte, fikk de en, en dags omvisning. Før de gikk ombord på skipet igjen, med en mindre tenåring, enn når båten la til kai. Om de ville det eller ikke, var det ikke opp til en tenåring. Plutselig var ikke moren sitt farvell så merkelig likevell. Hun hadde for første gang vist omsorg blant andre enn bare de to. Hun hadde klemt ham hard og lenge, med tårer i øynene når hun sa hun kom til å savne ham, med ett ødelagt smil. En stemme som var sønder knust, av å måtte si farvell til sin eneste sønn, sitt eneste barn. Han hadde ikke vist hvordan å reagere. prøvd å berolige henne med å si de kom til å sees igjen. Før han viste orde av det, hadde båten allerede lagt fra kai, ut på det åpne hav. Et eller annet fortalte noe ikke stemte, men hva kunne det vere. Han hadde oversett det som nerver.

Reiji la knapt merke til den kalde vinden. Båten skulle atter en gang ligge til kai. Denne gangen kunne han se det var hans tur, til å ikke bli med båten videre når, den la fra kai til til neste sted. Han hadde nokk gjort det vere med å si til moren de kom til å sees igjen, uten å vite om det noensinne kom til å vere mulig.

Med hette over hodet som han pleide, søkte han for sin magi. Med hjelp av vann elementet sitt og mikse det med ren magi. Gjorde Reiji seg usynlig. Ikke det at det hjalp så veldig mye,                  " læreren" kunne ikke se ham, men Reiji viste han ikke kunne skjule sin tilsede verelse for den eldre. Reiji gikk stille med "læreren" og de andre to av båten. Drage folk var overalt, noen jobbet på bakken andre fløy oppe på himmelen i drage form. 

Grunnen til han gjorde seg usynlig, hadde ingenting med drage folket i seg selv å gjøre med. Nei, Reiji ville bare ikke bli sett av faren, sine halv søsken og moren deres. Reiji var kanskje første født, men det betydde ikke han var en prins. Han hadde trodde de første årene hjemme, men det var ikke sånn det funket i Seal-leen. Desuten, hadde drage folket allerede en prins. Og det var bare få måneder i mellom dem.                                                                                                                                       En blond gutt, som så ut til å vere på samme alder som de tre tenåringene  sto til velkomst og guide. Guiden bukket for dem og introduserte seg som prins Agust og den fremtidige kongen. August var kledd i brune tettsittende bukser, som viste frem guttens lår muskler. (De så ukomfortable ut i Reiji sin mening). Mørke kne høye støvler. Hvordan man ikke så ett fnugg av støv på dem var ett under i seg selv. Og en krem farget skjorte med ett smil.  Var det bare ett syn, eller var det smile falsk. Reiji husket ett bilde faren hadde sent til ham. Det var faren, dronningen og deres to barn. August og Meimei.                                                                                                                              Faren smilte med en hånd i været som om han vinket, med svart hår, røde vennlige øyne og hadde på seg en dress tydelig i topp kvalitet, med et det kongelige emblem på. Dronningen så kjedet ut, litt kald. Blondt bølgete hår som gikk ned til albue lengde, med gule øyne som hadde ett lite stjerne glint i seg. Hun hadde en nydelig lys grønn kjole med gule blomster dekerasjon på og vite blonder.                                                                                                                                                                        Meimei med svart bølgende hår, røde øyne med stjerne glint slik sin mor. Og det gladeste smilet Reiji hadde sett, i en rosen rød kjole med oransje underlag. August, veeell....  Han så rent ut som en surpadde som hadde lyst til gå skape en skikkelig småbarns tantrum. Med lik antrekk som faren, men lignet på moren. Blondt hår og gule øyne, men istedenfor stjerne glint. Hadde August hat, ett brennende hat rettet rett på den som så på bilde. Reiji hadde en instinkt følese at hatet var rettet spesifikt på ham. Han lot merke til en liten tedalje, få kom til å se. Du måtte se nøye på bilde for å se det. August, på en hånd kunn hadde den mitterste fingeren rett, de andre fingrene var bøyde. Det var kanskje ikke så mye, men det var nokk til å si "fu## off".      

"Så gøy, for en famile gjenforening dette blir" Tenkte Reiji sarkastik for seg selv.