vanndrage prinsen

Kapittel 4

Etter kongen klemte Reiji, ut-trykket han sin bekymring for hvor Reiji hadde vert og om han var trygg og uskad.

" Jeg er ok. Trengte tid for meg selv til å tenke. Beklager, det var ikke meningen å bekymre deg" Sa Reiji ukomfortabelt. Med blikket ned. Han trodde ikke noen kom til å bry seg om hans tilstede værelse, mye mindre for hans vell være. Det er rart å se noen bry seg om ham. Deres oppmerksomhet ble rettet mot en klagende mage, utolmodig etter å få mat. Reiji ble varm i ansiktet. " kom la oss fly hjem så du kan få deg noe mat" Sa kongen med forståelse. Han forventet atReiji hadde nokk energi til å tilkalle sin halve drage form. Sjokkert fikk han vite Reiji ikke viste det gikk ann å ha halv drage form. Ikke bare det, men Reiji hadde ikke spist siden lunsj den forrige dagen, ikke fordi han manglet penger for det gjorde han ikke, men fordi han ikke følte seg sulten med følelsen han ikke hørte hjemme her.

Orarion, kongen av drage folket på denne siden av landet. Så hvor hvit i ansiktet og hvor mager hans sønn var, sønnen han aldri fikk møte før nå. Trist er det å se gutten så verre ut i virkeligheten enn på bilde han hadde fått i posten. For nå fikk spørsmålene vente, viktigst er det å få sønnen hjem til slottet så gutten kan få vasket seg, og få på rene klær før frokost. Etter frokost kunne han snakke med Reiji om hvor han hadde vert i gård kveld. Orarion hadde sent ut vakter/soldater til å lete etter sønnen, men ingen av dem hadde funnet ham. Redsel hadde holdt ham våken gjennom natten.

Reiji sto uforstående i sitt nye rom, med ett baderom. Ansikt med ansikg, med tjenere insistert på å hjelpe ham med å vaske og kle på seg rene klær. Fra den alt for store garderobe rommet fult av nye, pen klær passende for en prins. Men hva skulle han med de klærne? De er for fine for en som ham. Han var jo ingen prins, hadde han aldri vert. Klærne og alle de nye skoene så også ukomfortable ut å gå i.
En av tjenerne var utolmodig og rakte ut hendene etter Reiji, for å kle av ham den møkkete skjorten han hadde på seg. Som om hendene ble brent trakk tjeneren hendene tilbake, gikk noen skritt unna.

Reiji vegret seg når tjeneren strakte hendene mot ham. Husket da han var liten når det var bade tid. To tjeneste damer som praktisk talt rev av ham klærne, puttet ham i kaldt vann og vasket ham hardt med klut og harde grep mens shampo ble gnidd inn i håret, tørket like hardt så kroppen ble rød og sår. Men de kalte ham stygge ord. Deres 'all tids ' favoritt var: Møkkete halvblod, din eksistens er en skam for vårt folk.                                                                                             

Minnet alene fikk han til å skjelve. Alle de nettene han la seg til sengs i tårer. Han var kanskje to da det startet. Når han ble seks eller sju måtte han gjøre det selv. Han måtte også lære å vaske egne klær. 

" Hvis du ønsker å bade dem selv, så skal vi du få gjøre som du ønsker deres høyhet" Tjeneren sin stemme fikk Reiji til å fokusere på nå tiden. Tjenerne sto med bøyde hoder. Reiji tokk en dyp pust inn, slapp den sakte ut igjen for å roe ned sin uro. " Vær så snill, la meg vaske meg selv. Jeg trenger ingen assistanse, har jeg ikke trengt for år nå. Så dere er velkomne til å forlate de... mitt rom" Stille gikk alle tre tjenere ut av rommet. En ble stående utenfor, for å vise Reiji til spise salen når han var klar. En annen gikk tilbake til sine normale plikter, mens den tredje gikk til kongen med rapport av hendelsen i sove værelset til den ny ankomne prinsen. 

Kledd i egne rene klær ble Reiji plasert ved borde på venstre side av kongen, med August og Meimei. Dronning Amari satt på sin mans side ovenfor August, Meimei satt mellom ham og August.
Borde har en krem farget duk pyntet med blonder. Hvite  lange lys i sølv staker med en drage omringet av ranker med blader gravert på.
I motsetning til Reiji med sine vanlige klær. Var dronningen kledd i en enkel lys rosa kjole med hvite detaljer og belte rundt magen. August og Meimei hadde på seg skole uniformene sine. Hvite med blå eller røde striper og slips eller sløyfe/bånd som dekorasjon. Blå til gutter, rød til jenter. 

August var lite begeistret for Reiji sin tilstede værelse, "Kunne ikke den uvenlige feiltagelsen blitt borte" tenkte August surt som den sureste sitron.                                                                                    Meimei derimot nærmest hoppet der hun satt i glede over å få sjansen til å bli onkelig kjent med sin andre bror. Fra hva hun forsto fra det hun viste av ham, så tror hun Reiji bare er misforstått og shy. Sant han har aldri svart på noen brev eller vist interesse av å ha kontakt med andre enn farfar og farmor, men det må ha vert en grunn. Det hadde nokk ikke vert lett for ham oppvokst med bare en forelder i riket Seal-lee.

Når Reiji hadde satt seg ga Orarion en formell introduksjon " Velkommen til familien vår Reiji, la meg formelt introdusere oss til deg. Jeg er Kong Orarion og din far, føl fri til å kall meg far eller pappa til hverdag. Til min høyre har vi min nydelige kone Amari" Elskverdig så han på sin kone. Amari så elskverdig tilbake på mannen sin, eller virket hun kald og kalkulerende, alle føleser gjemt inne. " Til min venstre er August og Meimei, dine søsken" " Halv søsken" Korigerte August. En koreksjon som ikke var satt pris på av faren, siden det ikke forandret det faktum de tre er søsken via blod. Kongens blod. Atmosfæren ble mere tens enn når Reiji først tråkket inn i rommet, og ukomfortabel. Faren nevnte på at kunn denne gangen satt Reiji ved siden av Meimei, men fra nå av skulle sitte først på farens venstre. Der August satt nå. Ovenfor dronning Amari. August vehemedlig protesterte, for han var den som er dette rikets første prins og er (skjebne) bestemt til å ta over tronen. Faren strenkt forklarte Reiji hadde like mye sjanse til å bli den fremtidige arvtageren som August, OG Meimei. Der var August og Reiji enig. De syntes ikke Reiji var klaifisert til den tittelen. Reiji så på seg selv som en vanlig innbygger, tilfeldig bodde på slottet til han ble voksen nokk til å flytte ut.   

Til slutt ble det bestemt August kunne fortsette å ha plassen sin med Reiji ved siden av, der Meimei satt. Og mei skulle sitte ved siden av Amari til vanlig ved mat tider. Til formelle anledninger derimot skulle barna sitte på kongens venstre hånd i rekkefølgen Reiji, August og Meimei. 

"Det er ikke opp for videre diskusjon" Bestemte Orarion med finesse. 

August hadde foretrekket å spise hen hel sitron enn å akseptere den nye forandringen i kongefamilien. Moren har foreløpig ikke vist bryderi over ankomsten av et uekte barn skapt av politiske grunner. Men det så ikke ut til at hun hadde planer om å akseptere nykomlingen som en av familien, utenfor folks øyne i det minste. Tjenere kom inn med frokosten, litt senere enn normal takket vere ett viss individ som frekk nokk hadde hette på INNENDØRS kledd i alminnelige klær som passer til vanlige folk, men ikke egnet i det miste til deres status som noble manns barn. August orket ikke å bry seg med nykomlingen mere nå så han begynte heller å spise frokost, lettet over at han slapp å tenke på at nykomlingen skulle gå på samme skole som ham og Meimei. Ikke før om ett par dager til i det minste. 

Reiji hadde hendene klemt sammen i fanget under bordet, blikket ned på tallerkenen med ristet brød, eggerøre og to pølser. Hvar det egentlig ok for ham å spise dette? Det var jo varm mat forberedt av slottets kokk(er). Vanligvis fikk han kun lov til  å lage egen mat ut av kalde ingredienser, frokost blending , yoghurt med syltetøy eller bygg gryn i vann, av og til melk, som har stått over natten i kjøleskapet med litt kanel og sukker til alle måltider. sjeldent fikk han bruke ovnen eller fikk lunkent urte brød laget av en kjøkken tjener. 

"Maten blir kald om du ikke spiser den, er du ikke sulten eller liker du ikke maten?" Reiji skvatt av en myk pike stemme ved siden av seg. Han snudde hode til siden, det nysgjerrige fjeset til Meimei viste shy-het og... var det skuffelse eller bekymring, kanskje begge deler. Kongen så opp fra maten å fikk med seg interaksjonen mellom Reiji og Meimei. "Emm, det er ikke det jeg ikke liker maten det er bare" Reiji sin mage rumlet sultent. Han ble rød i kinnene. "Beklager, det er bare det at" Reiji kunne ikke få seg til å si det høyere en hvisking "jeg har ikke spist varm mat før". For ett sekund trodde Meimei han spøkte, men han så, så oppriktig ut. Hvordan kan noen la den stakkars broren hennes gå uten ett varmt måltid? Han trengte oppmuntring, så bli hun kunne få seg til å bli sa hun "Vell fra nå av kan du få varm mat Hver dag om du vill" "Vill ikke det være for mye trøbbel?" "Å nei det er ikke noe problem i det hele tatt. Bare pass på å blås på rykende varm mat så du ikke brenner deg så går det med null problemer skal du se" Nervøst kikket Reiji mot kongen som sa han kunne få spise hva han ville så lenge han spurte om det, med Reiji spurte om det innebar urtebrød. Han kunne få det rykende varmt rett fra oven til lunsj om han ville, hadde kongen sagt. Nølende i starten begynte han og spise frokosten sin, men han klarte bare spise ett ristet brød, halvparten av eggerøren og en halv pølse før han var mett om mulig ville han spise resten senere. Han ville ikke at så god mat skulle bli kastet bare fordi han ikke klarte å spise alt.