Spådommen

kapitel 1

Jeg våknet opp, reiste meg. Gikk ut lagde meg frokost. I dag skulle jeg også være raskere enn halvstoresøsteren min, Hedda. Ikke ødelegge systemet vårt. Når jeg bar ferdig å spise. Gikk jeg for å pusse tennene mine. I mens jeg gjorde det. Spiste Hedda frokost. Så gikk for å hente truse og sokker. Så gikk jeg tilbake. Gikk Hedda for å hente truse og sokker. Jeg fortsatte å gjøre meg klar til skolen. Når hun hadde gjort det var vi sammen på badet. "Skal vi ha en konkurranse om hvem som ser minst fantasi dyr"? spurte Hedda. "Nei takk"svarte jeg. Og forsatte å ignorere henne. Hun stilte det spørsmålet vår morgen. Når jeg var ferdig med å kle på meg. Så lagde jeg meg matpakke. Og kom meg på skolen. Hedda brukte lengre til fordi hun pleide å chatte med venner hennes.
Når jeg var kommet på skolen, satte jeg meg ned på plassen min. Som vanlig bar plassen bed siden av meg tom. "God morgen, elever"sa Trond, norsk læreren. Når alle elevene var på plass. Sa Trond"i dag skal vi få en ny elev, hils på Henry". Inn kom det en gutt med krykker, han hadde på seg lue. Ut fra lua kunne jeg se svarte krøller. "Du kan sette deg på den tomme pulten forest"sa Trond. Han satt altid de nye elevene ved siden av meg til vi byttet plasser. Fordi når vi byttet plasser kunne man velge, og ingen ville vel sitte ved siden av meg. Men jeg klarte altid å få en plasse forest, det trengte jeg pågrunn av dyleksien. "Hei"en stemme rev meg ut av tankene. Det var Henry. "Hei"svarte jeg. Da begynte timen, startet med turbo skriving som vanlig.
I timen var Henry veldig  pratsom prate om ditt og datt, og var ganske irriterende.
Og endelig var det friminutt. Jeg løp ut. Henry ville nok finne seg noen andre å leke med. Så gjorde jeg det jeg pleide å gjøre. Bare gå litt rundt om kring. Når det ringte inn gikk jeg inn. Da jeg kom inn. Snakket Trond om at vi skulle til et museum. Det hadde jeg glemt! Trond gikk ut av klasserommet, og alle elevene fulgte etter. Og han begynte å fortelle om reglene. Når han var ferdig sa han"tur rekke". Og alle stilte seg i en rekke. På veien så jeg en jente med hud av bark. Som vanlig så jeg sånne rare skapninger.
Inne på museet kjedde det noe rart. Under statuene sto det navn på gresk. Jeg så ned, og bokstavene flyttet seg, akkurat som de pleide å gjøre. Men når de var ferdig(de sluttet altid etter vært å flytte på seg), så kunne jeg lese det! Læreren bekrefter det jeg leste. Men vent det ga meg en liten mulighet til noe.