Drømmen

156 14 0
                                    

Jeg løper fra ham. Alt rundt meg er uklart og står i flammer. Jeg kan allerede kjenne pusten hans i nakken. Jeg snubler og faller. Nedover. -Alva!!! Den vonde Stemmen hans trenger seg inn i hodet mitt og jeg treffer bånn.

Jeg våkner av at noen rister i meg. -Alva?! Det var Mathias. -er du okei?

Jeg og dyna er gjennomvåt av svette og jeg føler meg ikke bra. Drømmen jeg har hatt i nesten ett år nå, plager meg fortsatt.

-neh., er det eneste jeg klarer å si før jeg bøyer meg over sengekanten og kaster opp i nattkurven.

Mathias er bestevennen min. Han er den eneste vennen min også.
-Drømmen igjen? Sier han bekymret. -Mhm svarer jeg, og tørker med rundt munnen med ermet på nattkjolen. Den må vaskes uansett.

Mathias vet alt. Han kan jeg stole på. Jeg kaster opp igjen. Jeg tror jeg begynner å bli virkelig syk nå. Ugh....

Mathias og jeg er de eneste i soverommet, så vi bestemmer oss for å gå. Jeg kler på meg og vi går ned til frokosten..

Hei
Dette er min første historie,og jeg håper dere liker den!
Hvis dere gjør det, husk å stemme og kommenter gjerne hva som kan bli bedre! Klem, A

Djevelens barnWhere stories live. Discover now