Djevelens barn

brevet

-Skrulla! - Ser du no eller? En av de eldste jentene, Marina, dingler skjea si opp i ansiktet mitt.
-Oooh!!

Jeg ser ned i grøten min og prøver å spise. En skje... To skjeer... Tre... og alt kom opp igjen. Oppkastet havnet på gulvet, og jeg begynte å gråte.

-åååh, er skrulla syk? Sier Marina spydig. En ny runde med oppkast havner på gulvet og jeg blir ført inn på et rom etter armen av en av de ansatte, Joline.

-Ditt lille djevelbarn... misfoster. Mumler hun. Jeg ser ned på skoene mine og hun dytter meg ned på en stol. Det eneste andre som er på rommet er en bøtte, en seng og en lykt, så det ikke skal bli så mørkt der inne.

-Skal du gjøre fra deg går du dit. Sier hun, og peker på et dosete i et mørkt hjørne jeg ikke la merke til. Joline går ut og smeller døra igjen bak seg. Jeg lukker øynene...

Jeg våkner, og mer mat kommer opp igjen. Jeg tørker munnen min, og rommet ble lysere. En mann kommer inn døren med et brev.

Han går mot meg og dytter brevet i ansiktet mitt. -fra anonym. sier han og lukker døra bak seg. Jeg åpner brevet...

Hei igjen! Hva synes dere så langt? Husk å stemme og kommentere hva dere synes! Klem, A