Katie pov
- Dere har en trilling...
Sa mamma.
- Hva!? Sa Wanja.
- Hvorfor har dere ikke sagt noe!? skrek jeg, og var skikkelig forbanna.
- Vi viste ikke noe om det før i går kveld vennen min.
- Viste ikke om det!? At dere har en datter til!!? Hva søren!!!? nå ble Wanja og forbannet.
- VI VISTE IKKE OM DET FORDI DERE ER ADOPTERT FOR SØREN!! skrek pappa.
Hva?
Mamma ga pappa sitt verste killerblikk.
Jeg og Wanja så på hverandre.
- A..ad....adoptert!? sa vi i kor.
Mamma sukket.
- Ja, adoptert.
Svarte hun til slutt.
Dette ble for mye for meg. Jeg løp opp på rommet mitt og smelte igjen døren.
Trilling? Adoptert? For et helvete....
Jeg bestemte meg for å gå ned igjen. Jeg gikk sakte ned trappen. Wanja satt der fortsatt. Jeg så at hun hadde grått.
- Kan vi besøke henne? spurte jeg plutselig.
Mamma så overrasket opp på meg, deg forandret seg til et smil og et mykt blikk.
- Selfølgelig! Svarte mamma.
- Når da? spurte Wanja.
- Hva med nå? svarte mamma.
- Ok! La os dra! sa jeg ivrig.
- Thomas! Vi drar og besøker Jenny! ropte mamma til pappa.
- Ok! Svarte han bare.
Jenny. Så det var Jenny hun het.
Jeg, mamma og Wanja gik ut i bilen. Vi kjørte et lite stykke ut av sentrum og inn i et strøk med masse store fine hus. Mamma stoppet med det borterste.
- Her er det! Jeg kommer og henter dere senere jenter! sa mamma. Så kjørte hun.
Jeg og Wanja bare sto der litt før vi ringte på. Jeg hørte lyder av at noen gikk ned trapper. Så åpnet noen døren. Det var en jente med langt illrødt hår som rakk henne til rompa og gule øyne som glitret i solen.
Ja du hørte riktig. Hun hadde gule øyne. Vanlig vis ville jeg synes det hadde vært sykt. Men hun kledde det. Hun var veldig pen. Det var først nå det gikk opp for meg hvor vakre søstrene mine er.
- Hei! Dere må være Wanja og Katie, søstrene mine! Jeg er Jenny! Bare kom inn!
- Takk! svarte jeg henne høfflig. Jeg likte Jenny, hun var hyggelig. Vi gikk opp trappene, bortover en gang, og inn en dør hvor det sto JENNIE med store røde bokstaver. Vi kom inn i verdens vakreste jenterom! Det eneste som ikke sto i stil med min smak var fargene på de fleste tingene. Rødt og gult. Jeg liker bedre grønn og brun, der er liksom meg.
- Sååååå.....hvordan går det med elementene? spurte Jenny.
- Hva snakker du om? spurte jeg forvirret.
- Hvilke elementer?? spurte Wanja om, like forvirret som meg.
- Mener dere at ingen har fortalt dere det!? Spurte Jenny, tydeligvis helt sjokka.
- JA! sa jeg og Wanja i kor.
- Da får jeg ta alt fra begynnelsen. Vår biologiske mor's familie lever i et magisk herredømme kalt Loreacio. Vår mor, Selana har en tvillingsøster, Millian. Folk i Loreacio kaller dem The evil og The good. Grunnen er, de har hver sin kraft Lys og Mørke. Lys er den vigtigste. Fordi at for at mørke skal kunne herske må lyset forsvinne, eller bli innestengt. Så når de skulle få utdelt kraften ville begge ha lys. Men foreldre valgte å gi Lys til Selana og Mørke til Millian, fordi de stolte mer på Selana.
Millian ble rasende og bestemte seg for å bli ond og kidnappet oss. Hun sendte oss ned i den virkelige verden og til et fosterhjem og sørget for at vi ikke fikk nye hjem sammen. For uten at vi er samlet funker ikke Kraften såå...
- Hva er elementene egentlig? Avbrøt Wanja henne.
- Ild, Vann & Natur. svarte Jenny.
- Hvem har hva? spurte jeg.
- Jeg har Ild, Du har Natur, og Wanja har Vann.
- Der passer med utseende og personligheten vår! sa Wanja.
- Ja, du er jo rene isdronningen du! svarte jeg Wanja.
- Hey! sa hun, og latet som at hun ble kjempefornermet.
Begge to fikk latterkrampe.
- Men la meg fortelle ferdig da!...ivertfal...Freftene funker ikke hvis elementene ikke er samlet, så etter Millian hadde kvittet seg med oss tok hun Selana til fange i en glass kule. Nå som hun hadde kvittet seg med Selana ble det mørkt i Loreacio og Millian kunne herske!
Jenny var ferdig med historien og jeg og Wanja bare sto å så på henne. Dette var helt sykt!!....
Vi hadde krefter! HELT SYKT!
