Fantasy

Kapittel 5

Arja's POV

Vi gikk til middags paviljongen. Jeg så at Sindre nikket stumt mot det runde bordet i midten, og Lipo nikket tilbake, lurer på hva de driver med. "Du kan bare gå og sette deg ved siden av Lipo Arja, så møtes vi etterpå" han skulle til å gå da jeg stoppet ham "kan du ikke bli med meg bort?" Han tenkte litt så nikket han og vi gikk bort til den ledige plassen ved siden av Lipo, Sindre skulle til å gå da han hadde viste meg plassen min, men han snudde seg mot Lipo og hvisket noe jeg ikke fikk med meg.
Middagen var fantastisk, men jeg ble litt trist da jeg så alle ofret litt av maten sin til sine gudelige forelder, Lipo sa at jeg ikke trengte så jeg gjorde det ikke.
Etter middagen lette jeg etter Sindre, men istedenfor møtte jeg Sarah "Arja, der er du. Jeg og Linda har lett overalt etter deg, du må se våpenet jeg fikk" sa hun og viste meg dolkene som satt på hver sin skulder og ankler "ditt våpen? Hva er det?" Jeg tok fram spydet mitt og viste det til henne hun smilte "men jeg må finne Sindre nå, hils Linda" jeg løp vekk fra Sarah.
Jeg løp rundt en stund, til jeg så Sindre satt under et piletre ved vannet, jeg saknet farten og gikk rolig bort.

Sindre's POV

(Under middagen)
Jeg fulgte Arja bort til der Lipo satt, da hun hadde fått satt seg ned så jeg Hermes hytta så spørrende på meg, jeg ristet på hodet stumt og snudde meg mot Lipo og sa "sørg for at Arja føler seg velkommen hos dere under middagen, hun er sterk og smart nok til å passe på seg selv, men jeg vil sørge for at hun har det bra" "du liker henne gjør du ikke?" Jeg rettet ryggen og sa "sees på treningen i morgen Lipo" jeg gikk vekk men gikk aldri til bordet mitt, nei jeg gikk ut og ned til piletreet nede ved vannet. Der satte jeg meg ned og tenkte.

Jeg hørte at middagen var ferdig. Det kan man høre når alle deltakerne ropte og løp.
Jeg satt under piletreet, og tenkte på det Lipo sa "du elsker henne" tenkte han inni seg. Men han visste ikke hva han følte, var han forelsket eller var han ikke det? Han ble avbrutt av tanke gangen da noen sa "endelig fant jeg deg" jeg snudde hodet og så Arja stå over meg, "kan jeg sette meg ned?" "Jada" hun satte seg ved siden av meg, vi satt der en stund så så jeg at en tåre trillet nedover kinnet hennes "Arja? Hvorfor gråter du? Er det noe?" "Jeg er bare trist fordi jeg ikke vet hvem faren min er og da jeg så alle som delte litt av maten sin til sine gudeforelder, så ble jeg litt trist" jeg så på henne, hun har aldri gråtet før, intakt dagen bestemoren hennes døde. "Arja, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si. Jeg er oppvokst her så, men jeg tror jeg vet hvordan du kan få han til å gi et tegn" Arja så rart på meg, hun hadde sluttet å gråte og spurte "hvordan?" "Jo ofte så er det neon som det tar tid med, men vi lar dem alltid få vise hva dem kan og da er det ofte man blir utpekt"

Arja's POV

"Jo ofte så er det neon som det tar tid med, men vi lar dem alltid få vise hva dem kan og da er drt ofte man blir utpekt" hørte jeg Sindre fortelle meg. "Så la oss Gjøre det da?" Sindre så på meg, bekymret, "Arja, testene vi gir deg er ganske farlige. Du kan bli drept" jeg blir redd av tanken, men jeg husker hva Sindre sa til meg første gang jeg prøvde kamptrening "du må ha tro, og være klok når du kjemper, bare da kan du klare det utmerket" jeg har enda ikke glemt det. Eg snur meg mot Sindre "jeg velger å Gjøre det" han så på meg så nikket han. Han reiste seg opp snudde seg til meg og sa "testene starter I morgen, jeg skal gå å snakke med Lipo om dette" så gikk ham, skulle ønske jeg visste mer om hva som feiler Sindre, for det er ikke bare leiren som plager han.

-----------------

Nå har jeg Vært en slem forfatter,glemt å skrive på boka.
Jaja. Etter den 16. August vil det kansjke ta lenger tid før jeg får oppdatert, siden begynner på Tomb VGs.

Men jeg skal prøve så godt jeg kan å skrive denne uka. Beklager igjen hvis det ikke skjer.

Takk til dere som har vota på historien min.

Hilsen deres glemske forfatter Fossihart