Fantasy

Kapittel 8

Arja's POV

Jeg så ikke Sindre til middag, kanskje han er sint på meg for at jeg slo til han. Hjertet mitt begynte å banke hardere når jeg tenkte på hva som skjedde, og Sindre som holdt meg inn mot treet, "Hvorfor banker hjertet mitt så fort når jeg tenker på Sindre?" Jeg bestemte meg får å se om jeg kan finne Sarah eller Linda.  

Jeg gikk rundt i leiren for å finne dem. Plutselig var det noen som hoppet på meg og skrek "ARJAAAAA" og vips så lå jeg på bakken. "Arja, har ikke sett deg på lenge" jeg lokket opp øynene og så rett inn i Linda sine øyne, "Linda?" hun nikket. Jeg reiste meg opp i sitte stilling "hvorfor løp du meg ned?" "fordi jeg ikke har sett deg så mye. Funnet ut av hvilken forelder du har?" jeg ristet på hodet "huff, hvorfor tar det så lang tid?" "veit ikke, hva om jeg ikke er en halvblods, men bare en som ble akseptert" "det er umulig, denne leiren tar ikke imot noen andre enn halvblods folk. Alle veit det, så hvis du ikke har blitt valgt ennå, så betyr det at Moren eller faren din ikke har tid, eller ikke bryr seg" "Andreas stopp, det er nok. Hun har nok å tenke på om du ikke skulle komme å fortelle henne at hun kanskje ikke blir valgt ut før om en god stund" Jeg hørte en kjent stemme bak meg, jeg og Linda snudde oss og så at Sindre sto bak oss med vannbobler i hver hånd, "du har fem sekunder på å forsvinne herfra, ellers kaster jeg deg ut i vannet, og alle vet du er en elendig svømmer" jeg så bort på gutten som tydeligvis het Andreas, jeg så at han ble usikker, og at han til slutt snudde seg og løp vekk. "SINDRE" sa Linda og hoppet mot Sindre, og akkurat det som skjedde med meg så dyttet hun Sindre ned, men Sindre rakk og innhente balansen så han ikke falt "Linda hei, hvordan er det? koser du deg?" "ja, jeg elsker meg her, Sarah gjør også, hun skulle ønske hun hadde tid til å komme, men søsknene hennes driver å drar henne med på alt mulig" "vel da er hun i trygge hender, Apollon folka er ganske rolige" han så på meg, så tilbake på Linda "hei Linda, tror du jeg kan få snakke med Arja litt? Lipo vil snakke med henne, men jeg vil snakke med henne litt først" Linda nikket og snudde seg, men før hun gikk ga hun meg en bamseklem før hun gikk.

Jeg og Sindre gikk ved siden av hverandre, det var en klein stillhet. "Unnskyld for at jeg slo til deg, det var ikke meningen, jeg overreagerte litt bare, beklager" Sindre var fortsatt stille, "Hvorfor svarer han ikke? var det ikke han som ville snakke med meg?" Det gikk fem min til før Sindre snakket.

"Det går bra, er bare litt blå og rød" og da så jeg det, merke på kinnet hans hvor jeg slo han. "Arja, jeg har snakket med Lipo. Han og jeg ble enige om at du skal bli med en gruppe som kommer tilbake fra oppdrag i morgen, ut på et nytt et. Jeg blir med, så du ikke føler deg så veldig ny", jeg skulle til å si noe før vi stod utenfor det store huset. "Lipo vil snakke med deg på kontoret, vi sees senere" sa Sindre så gikk han, "det var den praten, men er glad han ikke er sint lenger"

Sindre's POV

"Arja, plis, la dette oppdraget gå bra" jeg gikk bort til vannet og så på vannliljene, jeg fikk lyst til å plukke dem og gi til Arja "kanskje hun blir I bedre humør hvis hun får noen blåe vannliljer" [ja jeg vet det ikke finnes blåe vannliljer, men synes at gule og hvite vannliljer er så ordinære derfor blåe] Sindre gikk ut i vannet for å plukke noen, han plukket noen blåe, lavendel farge, hvite og lyse rosa. Han gikk opp av vannet med buketten, Sindre gikk mot det store huset. Når Han sto to meter unna, stoppet Sindre å tenkte, "hva gjør jeg så? Jeg har aldri gitt noen blomster før, utenom moren min"  

Flashback fra da Sindre var 7 år 

"Mamma, kan jeg få gå ut å leke nå?" "jada Sindre, men vær forsiktig og husk kniven din" ropte henne etter meg. Jeg gikk gjennom skogen som var mellom huset vårt og byen, egentlig har jeg aldri skjønt hvorfor, og heller ikke hvorfor jeg må gå rundt med en kniv hver gang jeg går ut av huset.