Something about you (norsk)

Prolog

Øynene hennes var som klistret igjen. Det brant og sved i dem, enda tårene fosset ut. Hun lå der helt urørlig på gulvet. En mann lo av henne -en dyp, skingrende latter- og øynene hans lyst opp da hun så på han. Tauet, det var stramt rundt håndleddene hennes og grovheten raspet opp den silke myke huden hennes. Det bølgete håret hennes var bunnet opp i en høy hestehale med et slitt kjøkken strikk.
Alt dette hadde skjedd på grunn av han. På grunn av at hun var blitt kjent med han. Fordi hun hadde vert den første som kysset kinnet hans og den første som grov fingrene sine dypt inn i håret hans. Fordi hun elsket han. Han og ingen andre. Det var grunnen til at hun var i denne situasjonen. Det og ingenting annet. Det hadde hun ikke forventet. Det var det siste hun hadde forventet, men det hadde skjedd. Så nå satt hun midt i dritten og det fikk hun rett og slett bare finne seg i.
Hun rettet seg opp og spyttet en klyse på skoen hans. Når hun så forargelsen i fjeset på mannen frydet hun seg og smilte for seg selv. Det fortjente han.