Kapittel 3

21 1 1
                                    

Ruby's Kjellerstue var pent innredet. Med gamle møbler og lyslenker langs alle taklister. musikken på anlegget fylte rommet med lyd og god stemning. Monopol var brettet ut på bordet og alle satt rundt og slang lekne trusler til hverandre. rommet var fylt med latter og alle smilte.

-Åh nei, ikke faen om jeg taper igjen, dessuten er jeg bedre i logisk tenking en noen av dere brødhuer. Stemmen til Helen var ertende, mens hun lekent rakte den lyserosa tungen sin mot guttene.

-At DU tror du kan vinne er absurd, alle vet at det er meg som er mesteren i Monopol. Terence gav et triumferende blikk og dyttet armene i siden som en vinner.

-Terence! mesteren i Monopol, vekk meg i det århundre det skjer a. Kommentaren til Avery fikk Simon til å smile og kaste armen rundt henne.

-Redd for å tape lille sukkerblomsten min? lo han.

-Jeg er ikke noen sukker blomst, og iallefall ikke din. så unnskyld meg, jeg har en omgang Monopol og vinne. Fyrte hun tilbake og trakk seg ut av armen hans. Alle bare så på hverandre i et øyeblikk før det brast ut i latter. 

Aldri før hadde Kate følt seg så hjemme. kanskje med unntak av inne på rommet med bøkene og et pledd, men det var liksom ikke helt det samme som å faktisk ha mennesker rundt deg som aksepterte deg for den du var. for de interessene og hobbyene du likte. Avery hadde mast fælt om å få se tegningene hennes, men de fleste av dem var så personlige. Kate hadde hatt lyst til å vise Avy alt sammen og si det til henne, men hun kunne ikke. Hvordan kunne hun bare la demningen briste etter så lenge. La alt hun hadde jobbet så hardt for å holde gjemt plutselig renne ut og drukne henne. Det var ikke det at Avery ikke hadde tålt det, eller at hun var redd for at hun ikke skulle like henne lengre, men hun bare kunne ikke. For sin egen del. hun hadde ikke overlevd det. Overlevd å måtte møte tankene og følelsene og sannheten så plutselig. Det hadde bare blitt for tungt. Uutholdelig.

-Ja så kast da. Jonathan så utålmodig bort på Ruby. Ruby bare geipet til han og kastet. Terningen trillet bortover på borde og landet på en femmer. 

-Jeg begynner! utbrøt Ruby i en entusiastisk tone. -femmeren min slår firerne til Kate og Simon.

-Hallo. Verken meg eller Chase har kastet enda! Avery skulte lekent bort på Ruby som gjorde seg liten. Avy lente seg over bordet og grep terningen med den glatte hånden. Huden hennes var hadde en nydelig gyllenbrun farge jevn spredd utover hele kroppen. Det bølgete Lilla håret hennes slapp noen hårstrå foran fjeset hennes når hun sto bøyd over bordet. Kate kunne lett skjønne hvorfor Simon var gal etter henne, for det var han, det var lett og se i blikkene hans. blikkene hans som var så fulle av lengsel etter å legge armene rundt den jenta. Det var for så vidt ikke bare Simon som så etter henne med lengtende blikk. Når hun fulgte Avery på gaten hadde hun lagt merke til flere som snudde seg og så langt etter henne. Det var ikke bare utseende hennes heller som var sånn, det var energien hennes. Hun hadde en positiv energi som spredde til alle rundt henne, og en fantastisk smittende latter.

Alle så på terningen trille bortover bordplaten etter kastet til Avery. Og selv om hun skjulte den, kunne Kate se skuffelsen i blikket hennes når den landet på en toer. Chase plukket opp terningen stille og kastet den. Spenningen var til å ta på i rommet når den gjorde sitt siste lille vipp.

-Tuller du med meg! Utbrøt Ruby. -At det går an å ha så flaks.

Ruby Rakte tungen lekent til Chase, som svarte med samme mynt, også lo de.

-Javel, Chase begynner. Annonserte Jonathan og runden begynte. Minuttene ble til timer og brusflaskene og potetgullet ble tømt litt etter litt. I løpet av de første 20 minuttene hadde de fleste gatene blitt kjøpt og alles penger begynte på få bein å gå på. Grønne hus dukket opp på brettet og latteren og gleden holdt seg god i rommet. Konkurransen i spillet ble gjemt bak latter og spøk. Etter nesten 2 fantastiske timer begynte Kathrine  å kjenne presset i magen etter all brusen.

-Jeg kommer snart tilbake. er toalettet ute i gangen Ruby? Spurte hun. Ruby nikket og Kate skulle til å snu seg. Like før hun rettet blikket vekk fra gruppen møtte chase blikket hennes og holdt det. Kathrine kjente knærne svikte og det ilte i hele kroppen hennes. Hun måtte vie all energien for å fokusere på å gå rett ut i gangen. Perle draperingen i døren til Ruby's kjellerstue la seg over skuldrene hennes når hun gikk fra å være i stuen til å være i gangen. Beina famlet bortover gulvet og hun rakk ut en skjelvende hånd for å gripe tak i dørhåndtaket til doen. Når hun var ferdig så hun seg selv i speilet.

-Det er ingenting, det er ingenting Kate. Jeg mener SE PÅ HAN, aldri i verden om han ser på deg på samme måten. Sa hun til jenta i speilet, jentas bølgete brune hår lå omkring hodet som et tykt teppe. Som løse tråder hang det noen hårlokker ned foran fjeset. øynene hennes møttes  speilet. Dype intense brune øyne, som mørk sjokolade. Hun tok vann i fjeset, det kalde vannet lammet huden for følelse i et lite sekund. hun lot fingrene gli sakte over kinnet. Hun hadde samme fine høye kinnbein som Vilde, men Kate kledde de ikke på den måten hun gjorde. Hun tok et dypt pust og gikk ut i gangen igjen.

Når døren svingte opp og hun gikk ut, gikk hun rett i Chase. Lynraskt kjente Kate hånden hans rundt livet. En sterk hånd på ryggen hennes og elektriske impulser gjennom hele kroppens nervesystem. Når hun kikket opp ble blikket hennes begravd i de bunnløse brune øynene hans. Det blonde håret hans glødet av taklampen bak hodet hans. Kate kjente den svake pusten hans mot fjeset, svak bris rundt kinnene og på pannen. Mint bris og svak fettlukt fra chipsen de hadde spist. Hun var stiv, som støpt i leire. Leddene hadde sluttet å funke, bevegelsene hennes skjedde aldri. Hun bare lå der, i grepet hans, uten å røre en muskel. 

<><><><><><><><><><><><><><><><><><><><><>

Håper dere fortsatt henger med<3 vote, kommentert og følg om dere elsker eller hater historien min. All feedback betyr mye<3

love you<3

Something about you (norsk)Where stories live. Discover now