The new boy 3

Del 15

Jeg går hjem fra Danu, klokken har allerede blitt halv tolv. Det et fortsatt lyst ute, så det går bra.

"Emma!" hører jeg noen rope bak meg.

Jeg snur meg og ser Eric løpe mot meg. Jeg snur meg igjen og begynner å gå vekk fra han.

"Vent! Jeg vet det var en stor tabbe av meg å ikke si hade til deg den gangen du dro! Kan du tilgi meg?" Ber han og tar armen min.

"Ja, jeg tilgir deg! Men det blir aldri det samme uansett!" Sier jeg og trekker til meg armen min.

Jeg studerer han litt. Han har fått et arr nedover på venstre kinn, det ser ut som om han har skadet seg veldig! Det svarte håret hans prøver å skjule det med lengden.

"Følg meg" sier Eric og drar meg etter han.

Jeg følger etter, og tilslutt kommer vi frem til en motorsykkel. Eric setter seg på og gir et tegn på at jeg skal sette meg bak.

"Neeei! Du er jo ikke gammel nok til å kjøre en gang!" Sier jeg.

"Kom igjen, det er sent! Ingen bryr seg uansett" sier han og hiver en hjelm mot meg.

Jeg trer den over hodet og hopper på. Jeg legger forsiktig hendene mine rundt midjen hans, men det er bare for å holde meg fast! Om jeg kjenner Eric rett nå så sitter han nok å smiler! Han begynner å kjøre innover en skog.

Jeg ser på klokken, kvart på tolv. Mamma må nok vær urolig for hvor jeg er!

Etter fem minutter meg kjøring stopper han.

"Det gikk jo fint!" Smiler han fornøyd og fikser på håret i sidespeilet.

"Mhm.." Mumler jeg og ser meg rundt.

Trær,trær og mer trær. "Hvorfor tok du med meg hit?" Spør jeg og hopper av sykkelen.

Eric begynner å gå uten å svare meg. "Haloo, jeg spurte deg om en ting!" Roper jeg etter han.

Han snur seg og fletter fingrene våres sammen. En rar følelse sprer seg i hele kroppen. Jeg kjenner igjen følelsen! Det var den jeg hadde når Isac kysset meg! Vent! Vent vent..!!!
Er jeg forelsket i Eric!?

Han møter blikket mitt og smiler. Og der kommer følelsen igjen! Det vakre smilet hans! Og de nesten kull svarte øynene!

Vi kommer frem til en hytte med skrått tak. Han klatrer opp og hjelper meg etterpå.

"Hvorfor?" Ler jeg litt og ser rart på han.

Han ser oppover, jeg følger blikket. Wow! Nydelig stjernehimmel! Eric legger seg ned på taket og jeg legger meg ved siden av.

Jeg kjenner det popper en melding på telefonen min.
Isac:
Du kan ikke bare dra på den måten Emma! Jeg fikk ikke forklart hva som skjedde mellom meg og Madison en gang!

Jeg legger telefonen tilbake i lommen.

"Hvem?" Sprø Eric.

"Mamma" lyver jeg tilbake.

Han nikker og ser på meg. "Jeg har savnet deg.." Sier han rolig. "Alt har forandret seg etter du dro! Alt!" Fortsetter han.

Jeg ser uforståelig på han, slik at han fortsetter.

"Etter du dro angret jeg på hva jeg hadde gjort mot deg! Og hvordan jeg behandlet deg! For å overgå den følelsen av å ha mislykkes, brukte jeg vold. Jeg ble den nye badboyen. Alt dette på grunn av at jeg har behandlet deg dritt. Jeg vet det var feil av meg! Jeg håper du vet hvor mye du betyr for meg! For det er alt!" Sier han og ser bort en liten stund.

Mørket har lagt seg litt rundt oss.

Jeg lener meg opp litt slik at jeg møter blikket hans. Så lener jeg meg frem. Eric gjør det samme.

Vi er millimeter fra hverandre også ringer telefonen min.

Jeg drar den irritert frem og ser på den. Isac.

Eric ser på telefonen min og tar den.
"Isac gi faen! Hun er med meg nå! Slutt å prøv å få tak i hun! Emma liker deg ikke!" Sier Eric sint i telefonen.

En følelse av glede sprer seg i kroppen min, en lettelse. En lettelse av at Eric beskytter meg? Eller en lettelse av at Isac ikke kommer til å prøve å få kontakt med meg igjen?

Jeg hører Isac svare redd "Eric..?"

Eric legger på å gir meg telefonen. Så lener han seg over meg og kysser meg hardt på leppene. Den samme følelsen kommer igjen. Forelskelse.