The new boy 3

Del 2

Det tar ca 20minutter å kjøre fra flyplassen og til huset til pappa. Isac, Fredi og jeg skal bo hos pappa nå inntil videre.

Bilen svinger inn til en fancy inngang med hvite småsteiner som er laget som en vei mellom det grønnest gresset. Jeg snur meg til pappa. "Oy! så fint det er her!" Sier jeg skjokkert. Det er skikkelig fine hus i L.A!

Isac står og tar bilder med den nye iPhone 6en sin. Jeg har bare iPhone 4, så han plager meg hele tiden pga. det. Haha.

Vi går videre opp en lang hvit trapp også kommer et stort hus til syne! (Bildet👆🏼) basseng,palmer, utehus! Alt er jo perf!

"Jeg kan vel vise dere rommene deres!" Sier pappa og låser opp døren.Vi tripper spente bak. "Fredi sa det ikke var så lurt at dere hadde rom i samme etasje, så Isac har eget rom,bad og gamestue i kjelleren, og du Emma har eget bad,sminkebord og walk in claoset i øverste etasje. Og lille Ariel bor sammen med Fredi i denne etasjen." sier pappa.

Jeg syns det egentlig blir litt trist å ikke bo rett ved siden av Isac lenger. Før kunne jeg bare gå rett inn til han, men nå må jeg gå ned mange trapper..

Jeg går opp på rommet mitt og legger på plass litt klær og bilder. Så ringer mamma.

"Hei vennen, hvordan går det der nede?" Spør hun.

"Kom hit for en time siden ca. Kjempefint her!" Skryter jeg.

"Ariel da? Hvordan har hun det?" Spør mamma.

"Det går bra med hun, ser ut til at hun får blondt hår, sann som meg!" Sier jeg glad.

"Haha, så spennende! Jeg kommer ned på besøk om noen uker" svarer hun.

"Gleder meg! Men jeg må gå nå, snakkes!" Smiler jeg for meg selv.

"Hade vennen" jeg kan høre mamma smile i den andre enden.

Jeg går ned på rommet til Ariel og Fredi, og tar Ariel opp av sengen sin. Ariel sine store vakre blå øyner stirrer på meg og det lyset håret retter seg mot alle kanter. Hun er så vakker, tenk at hun faktisk vet så lite om hva som foregår.

Jeg kjenner to armer sniker seg på hver sin side av hoftene mine. "Du hadde vært en flott mor" sier Isac sin stemme i nakken min.

"Takk" ler jeg svakt og legger ned igjen Ariel. "Du hadde sikkert vært en flott far" ler jeg litt tilbake og snur meg slik at jeg ser han rett i øynene. De brune øynene som jeg egentlig har alltid vært så betatt av. Og det vakre smilet som alltid gjør en dag lettere.

"Hva tenker du på?" Spør han og har fortsatt armene sine rundt midjen min, slik at de møtes på ryggen.

"Deg" svarer jeg enkelt. For det var jo det jeg gjorde, tenkte på han.

Han lener seg sakte frem og skal til å kysse meg. Jeg trekker meg unna, løsner grepet som han hadde rundt meg og går heller mot vinduet.

"Hva er det?" Spør Isac og kommer gående bak meg.

" det går ikke, vi er "søsken" , og søsken driver ikke å kysser" sukker jeg og ser utover vinduet. Vi har stor utsikt over en stor strand med masse folk.

"Men Emma" Isac prøver å legge armene sine rundt hoftene mine igjen. Men jeg dytter han vekk.

"Kan ikke vi bare oppføre oss som søsken? Og ikke kjærester?" Spør jeg han og ser han i øynene.

Øynene hans blir fort tristere. Litt mer grå. Nesten fylt med tårer. "Er det det du vil?" svelger han.

"Det er det beste, for meg, for deg, for Ariel og for alle" sier jeg og klemmer han.

"Ahh!" Stønner Isac irriter og går fort ut av rommet, og ned trappene. Tilslutt hører jeg et smell i døren til rommet hans.