The new boy 3

Del 16

Jeg våkner av at mamma kommer trampende inn på rommet mitt.

"Vi får middagsbesøk om tre timer" sier hun og går ut igjen.

Jeg strekker meg etter telefonen, Oy shit klokka er allerede 2! Haha, jeg har sovet lenge! En melding fra Isac:
- jeg kommer til Oslo i dag, skal holde konsert, men slapp av, jeg skal ikke røre deg og Eric..

En slags vondt følelse sprer seg i magen. Jeg leser den igjen "jeg skal ikke røre deg og Eric"

"Jeg stikker på butikken en tur!" Roper mamma.

"Okei!" Roper jeg tilbake.

Jeg kler på meg og sminker meg. Vi skal tydeligvis få middagsbesøk i dag. Æsj. Det ringer på og jeg løper å åpner opp.

"Hva skjer'a?" Spør Eric og stiller seg sexy inn mot dørkarmen.

"Jeg er alene hjemme" smiler jeg og hinter om at han skal komme inn.

Han dytter meg bak i veggen og kysser meg hardt på leppene. Kyssingen går fort over til klining, men følelsen er der ikke?

Jeg trekker meg litt unna å ser han i øynene. Er det virkelig han jeg elsker?

Han kysser meg igjen. Det får meg til å tenke på Isac. Det føles ut som om magen min vrenger seg av skyldfølelse. Jeg dro bare fra Isac..

Jeg trekker meg unna Eric igjen. "Hva er det?" Spør han.

Jeg setter meg ned i sofaen og han kommer etter.

"Hva er det Emma?" Spør han nesten litt strengere.

"Isac.." Mumler jeg.

Eric snur seg fort rundt og sparker hardt i veggen. Jeg skvetter litt til.

"Hver jævla gang! Det er alltid han Isac fyren som er problemet! Hver jævla gang!" Sier han sint.

Jeg trekker beina mine til meg. Eric er skummel...

"Men Eric.." Prøver jeg.

"Ja hva med meg? Er det nå du skal si at du elsker Isac eller? Hva faen er galt med deg? Du klarer jo faen med aldri å bestemme deg! Her får du gutter servert på sølvfat og alt du gjør er å hive bort en etter en! Og han du velger er han som ikke elsker deg tilbake!" Kjefter Eric.

Jeg røyser meg opp å går mot han.

"Du snakker faen ikke sann om meg!" Sier jeg sint.

"Åå! Hva skal du gjør da?" Roper han.

Øynene til Eric har blitt mørkere, og skumlere! Men jeg er ikke redd lenger! Eric får ikke lov til å bare komme hit å stå å snakke stygt til meg!

I en eller annen reaksjon beveger jeg håndflaten min hardt mot fjeset hans og slår han det hardeste jeg klarer. I det neste sekundet ligger jeg på bakken. Det er da jeg har forstått at Eric har drust til meg tilbake.

Jeg ser redd opp på han. "Eric..!! Hvem er du? Hvorfor gjør du dette?!" Roper jeg og holder meg på kinnet. Tårene presser på.

"Emma! Jeg...jeg... Jeg vet ikke! Unnskyld" sier han. Det kommer tårer i øynene hans også.

"Eric gå hjem! Jeg vil aldri se deg mer! Gååå!!" Roper jeg i tårer og røyser meg opp fra golvet.

"Emma! Alt skjedde så fort!" Eric prøver å dra meg til han.

"Gå hjem! Nå!" Roper jeg gråtkvalt. Kinnet mitt svir som bare det og tårene renner som en foss. Hvordan kunne Eric?

Jeg hører døren blir slengt opp. Løpende inn kommer Isac. Han ser på oss begge forskrekket.

"Isaaac!" Gråter jeg og løper mot han og klemmer han.

"Eric! Dra deg ut!" Roper Isac.

"Hva faen skal du gjør?" Roper Eric tilbake.

Isac ser ned på meg. Og på kinnet mitt.

"Eric, rolig. Bare gå greit?" Sier Isac rolig og viser Eric veien ut.

Eric går og smeller døren hardt etter seg.

Jeg slepper meg selv ned på gulvet og hyler.

"Emma.." Sier Isac og løfter meg opp.

Han klemmer meg hardt inntil seg. Denne tryggheten Isac gir er ubeskrivelig!

Jeg hører hjertet til Isac banke. Det er da jeg skjønner at dette er den rette personen.