My New Family!<3

Kapittel 40

Sara pov

Det hadde gått 2 dager siden Finn havnet på sykehuset. 2 hele dager!

Jeg står utenfor gamle klasserommet og tenker på Finn, min bestevenn, min aller aller aller bestevenn. Jeg har på lyden på telefonen tilfelle moren til Finn ringer og forteller hva som skjer med Finn.

"I hele dag skal ei jente som er en sanger, være hos oss i hele dag, viss hun orker. Dere kjenner henne, dere elsker henne, gi en varm applaus til Sara The Supernova!" Sa læreren. Folk klappet, men jeg reagerte ikke. Tenkte bare på Finn.

"Sara?" Spurte læreren. "Er du der?" Han åpnet opp døren og så på meg. Jeg så på han. "Er du klar?" Spurte han. Jeg klarte ikke å gjøre noe annet enn å nikke og gå inn.

Mille så rett på meg og skjønte at det var noe. Hun så skeptisk på meg.

"Eh... Hei... Denne gangen skrev jeg ikke brev til dere. Jeg har vell ikke gjort det i de siste månedene heller, for var opptatt med å spille inn sanger. Jeg blir kaldt 'Sara The Supernova'." Jeg trakk inn pusten, og ut igjen.

"Eksen min var på besøk for 2 dager siden.." Sa jeg. Alle så på Mikkel. Han så rart på meg. "Du mener Finn?" Spurte Mikkel. Jeg nikket og alle så på meg igjen.

"Jeg skulle være med kjæresten min og dattera mi, men de holdte meg utenfor, så jeg to..." Telefonen min ringte, så jeg tok den fort opp. Det var Robert.

Jeg tok den inntil øret.

"What?!?!"

"Wow! So angry!"

"I'm in Norway. What will you?"

"Without saying to me?"

"I said to you that I will go to Norway since you said today I have to sing!!"

"Right..."

"Listning on me, Robert!"

"I'm your boss. Why do you talk to me like YOU are my boss?"

"Because I'm the singer and sad. I'm 'supernova', remember? I Call you when I'm home." Sa jeg og la på.

Folk så rart på meg.

(Trist musikk)

"Hvor var vi? Jo, jeg tok med meg Finn hjem. Etter en stund dro han hjem." Det bygget en klump i halsen min. "Det høres kanskje dumt ut at jeg forteller dette, fordi det er ikke viktig, men det er viktig! Det skjønner dere når jeg er ferdig..." Snufset jeg.

"Han glemte noe, så jeg løp etter han. Da ha gikk mot meg, da ble han..." Mer fikk ikke jeg sakt før telefonen min ringte. En tåre rant ned kinnet. Moren hans ringte.

"Denne MÅ jeg ta." Sa jeg og gikk ut av klasserommet. "It's Sara?" Sa jeg som spørsmålstehn. "He waked up!" Sa hun glad da det ringte ut.

"YES!" Jeg smilte stort. Mille stilte seg foran meg. "He will talk with you."

Jeg smilte.

"Hey sweetie." Sa Finn Med hes stemme.

"Gad! Hey Finn! How are you?"

"Bad. Will you midd me when I'm gone?"

Tårene rant ned over kinnet. "W-W-What you mean?"

"I will talk to you last,"

"Finn! Don't!"

"Remember I will ALWAYS be with you..."

"Finn, please! Don't leave me..."

"You have to know something first..."

Jeg så Niall kom inn gangen med Camila.

"Okay..? But dont leave me!"

"I love you. I love you girl."

"I love you more..."

"If you say si..." Siste ordet var velig lavt.

Niall sto vedsiden av meg og så på meg trist.

Det ble helt stille på andre enden før jeg hørte gråting.

"FINN!!!!!" Ropte jeg så høyt så folk begynte å stirre. Jeg datt ned på bakken på kneerne.

"I'm Sorry Sara. Finn is gone..." Sa moren til Finn. "Finn.... You will Always be in my heart..."

-----------------

Var trist uten musikk også, men best med musikk. Tårer i øynene...

Ingen spm? Still meg spm da...

Vote for en kapittel til og jeg må ha MINST en spørsmål før jeg skriver en kapittel til. Har kapittelet klart. Vote og still så masse spm som du klarer.