Nothing like us (norwegian history)

Nothing like us (del 2)

-Flasback- (4år tilbake)

Jeg er så skuffet over at han bare dro uten å si hade, han kunne jo i allefall sakt i fra at han skulle til Atlanta. Jeg har skulket skolen i 3uker, Lucas, Chas og Rayen har prøvd å få meg med på skolen. Men det er ikke det samme uten han. Han prøvde å ringe meg dagen etter at han dro, men bare jeg hører stammen hans eller navnet hannes knekker jeg sammen. *dingdong* åhh, jeg gidder ikke åpne. "Lucas åpner du?" "Åh, når skal du begynne å åpne døren selv?" Spurte han Frekt. "Tiden vil vise, Lucas" svarte jeg. Plutselig hører jeg en kjent stemme, er det han? Jeg sprang bort til gangen, men nei det var Christian. "Hei, hvordan går det?" Spurte han og smilte søtt. "Ikke særlig bedre" sa jeg trist. Vi gikk inn i stua og slo på tv'en. Det var om han over alt! Ohh hvorfor?

Jeg kom meg hjem og lukket døra etter meg. Jeg har ikke sett justin på 4 år, hele 4år. Han ringte meg ikke, bare noen ganger dagen etter han dro. Har han ikke tengt på meg i det hele tatt? Jeg har tenkt på han vær Jævla dag. Jeg og justin var sammen et halvt år, men han slo opp uka før han dro, men han sa aldri hvorfor. Men nå vet jeg hvorfor... Jeg hørte noen komme inn på rommet mitt, men jeg orket ikke se hvem det var. "Kan vi snakke" hørte jeg en mørk stemme si. Har aldri hørt den stemmen før. Jeg snudde meg å så rett inn i de fine mørke bune øynene hans. Sånn seriøst jeg var helt lost. "Plis *DN*" sa han. Jeg hørte at han var litt lei seg. En tåre rant nedover kinnet mitt, men jeg tørket den fort vekk. Jeg nikket svakt. Han satte seg ved siden av meg, jeg bare så ned i hendene mine før jeg så opp på han. "Jeg er lei meg for at det ble sånn som dette, men jeg ville ikke at du skulle bli såret" what hva sa han nå? "Såret? Jeg tror ikke du vet hva det betyr. Jeg skulket faen meg skolen i over 3 uker, og jeg gråt meg i søvn hele første måneden etter du dro, og du sier at du ikke ville såre meg?" Nå var jeg så sint at jeg kunn ha kastet justin ut av vinduet, men han er nokk for tung. Justin så litt sjokka ut men det driter jeg i! "Jeg viste ikke at det var så ille" sa justin trist. "Men det var det, og du sa ikke hade en gang når du flyttet! Det såret meg bare mer!" Det falt ned en tåre fra Justin sitt øye.

-Flasback-

"Hvor skal du" spurte Lucas. "Jeg skal til Justin har du noe imot det kansje?" Svarte jeg. " har du mensen eller?" Spurte han. Årr for en drittunge. Jeg gikk ut å begynte å springe mot Justins hus. Jeg ringte på å ventet på at noen skulle åpne. Så åpnet døren seg og Justin kom til syne. " hei" sa han rolig. Hm rart han pleier altid å si " hei søta" og han gir meg altid en klem. "Er det noe galt?" Spurte jeg. "Ehh det er noe jeg må fortelle deg-" "har jeg gjort noe galt?" Spurte jeg. "Nei da, bare kom inn så kan vi snakke om det" sa han med et lite smil. Vi gikk inn på stua og satte oss i sofaen. "Vi k-kan.." "Hva kan vi?" Spurte jeg nysgjerrig. "Vi k-kan ikke v-være sammen lengere" sa han og gikk inn på rommet sitt. Hørte jeg feil eller slo han nettopp opp med meg? Jeg gikk i gangen for å ta på meg skoene. Jeg gikk ut og så mot soveromsvinduet til Justin, han satt der å så på meg med tårefulle øyne. Hvorfor slår han opp med meg, når jeg ser på han at han egentlig ikke vil. Var det noen som fikk han til å gjøre det? Ordene Justin sa til meg surrer oppi hodet mitt. Jeg kom hjem og sprang rett opp på rommet mitt. Jeg kastet meg selv i sengen og begravde hodet nedi puten. Jeg begynte å gråte for fullt. Seriøst akkurat nå har jeg det helt jæverlig...