Nothing like us (norwegian history)

"SLUTT!" ropte jeg mens Lucas sto å kilte meg. "D-DU V-VET AT JEG KOMMER TIL Å GJØRE I GJEN!!" Ropte jeg i latter. Da stoppet Lucas med en gang og sprang opp trappa til rommet sitt. "Flink gutt, flink gutt" sa jeg for meg selv. Åja glemte meg helt Lucas er broren min, bare sånn at dere ikke tror feil. Hahaha. "Jeg stikker ut Lucas!" Ropte jeg. Han tror sikkert at jeg lurer han sånn at han skal komme ned, sånn at jeg kan gi han hevnen han forkjener. Men seriøst jeg gidder ikke å være her hele dagen. Jeg gikk ut og tok fram mobilen min. *pip* *pip* "hallo..." Hørte jeg Nally si. "Hei Nally, det er *dn* hvis du ikke skjønte det" "hei *dn*!" Måtte ta tellefonen så langt unnav øret, så mye som hun skrek. "Bli med på banen tror guttene spiller kamp" sa jeg til henne. Åh jeg vet hva hun tenker nå, Rayen er jo der. "Sefølgelig" sa hun rolig. "Du jeg vet hva du tenker på" sa jeg med det lure smilet. "Vi møtes i parken ved siden av banen" sa Nally til meg. "Ok, snakkes" sa jeg og la på.

Jeg gikk bort til parken og der satt Nathalie på en av huskene. "Hei " "skal vi gå bortover, tror kampen begynner snart" sa Nathalie stresset. "Haha keen på å se Rayen?" Sa jeg og så på henne. Hun rødmet, haha søtt. Vi gikk å satt oss på tribunene for å vente på at kampen skulle starte.

Herregud fikk så lyst til å spille selv. Jeg spiller fotball jeg også det er så gøy. "Grattis med seieren" sa Nally til Rayen. Aww så søte de er. "Hey chaz!" Ropte jeg og sprang mot han. "Grattis med seieren" sa jeg glad å gidde han en klem. "Takk" sa han. Jeg snudde meg rundt for å se hvem han snakket med... Nei er det han. Jeg så han i øynene, han smilte til meg. Nei jeg kan ikke tro det, jeg snudde meg og sprang...