Party Girl

18

Sarah POV

Jeg så meg rund.  Det var ganske svart rundt meg. Var jeg innestengt ? Hadde han gått ? Var jeg alene ? Jeg hadde sovnet, det siste jeg husker var et stikk i armen. Hadde han dopet meg ? Jeg famlet rundt i mørket. Så innså jeg at øynene mine var lukket. Jeg prøvde forsiktig å åpne ett. Men de var klistret sammen.

"Hva har du gjort ?! Hvorfor klistret du igjen øynene mine ?!" Ropte jeg

"Jeg har faen ikke gjort noe. Øynene dine er åpne, men det er helt mørkt her inne. Vi bare venter." Sier han i mørket.

"Hva venter vi på ?! Hvorfor venter vi. Hvorfor gjør du dette ?!"

"Jeg venter på pingla di. Jeg venter til han kommer og ser hva jeg utsetter deg for. Han skal få svi."

"Hva har han gjort mot deg ?! Hvorfor straffe ham så fælt !?"

"Så ? Er du med ?" sa jeg. James så på meg.

"Jeg vet ikke helt Leon... Det virker ikke så smart..."

"Ikke feig ut'a. Kom igjen, vis deg verdig."

"Men hvorfor akkurat dette her ? Hvorfor den stakkars jenta ? Hva har hun noen gang gjort deg ?"

"Fordi hun er perfekt. Se på rumpa hennes. Jo før du tar henne, jo før hopper hun i mine armer. Du stjeler veska hennes, jeg tar deg." sier jeg. James nikker. Han løper og dytter henne og griper veska hennes. Alt så ut som om det skulle gå, helt til han dytter veska i armene mine.

"Sorry kompis, men jeg klarer ikke å gjøre det." sier han og løper sin vei.

"Du skal få angre på dette James ! Alltid !"

"Hallo ? Hvor blei du av ?" Sier jeg i mørket. Han er helt stille i det ekle mørket. Jeg liker ikke dette. Jeg liker ikke at han gjemmer seg. Jeg liker ikke mørket.
"Slapp nå litt av Sarah. Se positivt på det. Anna og jeg slo opp, på en måte og du vil ta meg tilbake. Alt vil bli som før." En eller annen dør slås opp og det blir med ett lysere.
"Ikke hvis jeg får ha en finger med i spillet." Sier en stemme. Det er James.
"Velkommen James. Jeg ser du har tatt med deg en venninne. Så vakker hun er." Først ser jeg ikke hvem det er eller at det står noen der, men så ser jeg en jente med langt blondt og litt krøllete hår. Ansiktet hennes er dekket med sminke og hun har høye hæler på. Det er Nicole.
"Ikke prøv deg Leon ! Vi vet alt om dine triks." Sier hun. Nei, hun freser.
"Tror dere at dere vet triksene mine. Det er nærme nok. Ett skritt og Sarah får virkelig smake.
"Du kan bare prøve deg. Jeg vet hemmeligheten du bærer på Leon. Jeg driter langt i hva du sier. Drep meg og du er ferdig med det." Sier jeg. "Du lekte med følelsene mine Leon. Du sa du elsket meg, noe du kanskje gjorde. Men du foråtte meg. Du gikk bak ryggen min. Du foråtte meg. Du gjør hva som helst for å få meg tilbake. Og hvis ikke du kan ha meg, er du faktisk villig til å drepe meg for at ingen skal få ha meg. Du er sinnsyk. Hva lider du av Leon ? Hva lider du av ?" Sier jeg. For hver setning går jeg truende nærmere og har et truende blikk. Jeg var nærme nok til å ta knivbadet ut av hånden hans. Plutselig mørkner blikket hans totalt og han skriker. Han hyler og hever armen. Da ser jeg at døra bak ham er åpen og jeg ser mitt snitt til å stikke av før han stabber meg med kniven. Jeg løper alt jeg har forbi James og Nic som begge to hyler navnet mitt. Jeg runder hjørnet på huset og gjemmer meg. Jeg tror jeg er trygg her.
"Det er nytteløst å rømme Sarah." Sier Leon sin stemme bak meg. Jeg snur meg mot ham og begynner å rygge bakover.
"Hvorfor Leon ? Vær så snill, la meg være i fred. Vær så snill !" Jeg kjenner jeg begynner å bli panisk. Panikken. Stiger.
"Vær så snill å spar meg, vær så snill." Gråter jeg. "Vær så snill." Hvisker jeg.
Jeg faller bakover og hyler. Panikken stiger høyere. Panikken roper i meg. Jeg lukker øynene og bare ber. Men ingenting skjer. Jeg åpner øynene og keg ser at Leon har mistet balansen. Jeg hopper opp og griper kniven.
"Jeg er ikke ferdig. Nå må du ikke plage meg mer." Sier jeg og kaster kniven i buskene. Så spenner jeg bein på Leon og tar et realt tak i armene hans for å Bende de bakover.
"Sarah !" Roper James og Nic som kommer løpende rundt hjørnet.
"Jeg tar ham." Sier James. Jeg snur meg og klemmer Nicole mens jeg begynner å gråte av redselen.
"Så så Sarah. Det er over nå. Det er over, han vil ikke plage deg mer."