Jeg sprang nedover veien, helt til jeg krasjet i noen. ,,FAEN" Sa personen.
Det var Neal.. ,,Sorry, går det bra?" Sa han mens han reiste seg og ga meg en hånd. ,,Ja, jeg er ok", svarte jeg selvom at jeg hadde noen skrapsår. Han sto ved sykkelen sin. ,,Er du sen til skolen?" Spurte Neal. ,,Ja.. egentlig", svarte jeg. ,,vil du sitte på?" , jeg nikket. ,,Sitter du på rattet da?" Spurte han. ,,Ja, så lenge du ikke kjører helt idiotisk, så"
Jeg satte meg på rattet til sykkelen til Neal. Så for vi ned bakkene. Jeg følte meg plutselig så trygg og en puls med varme gikk nedover ryggen min. ,,Åh, han er jo så snill og kjekk og.... Nei! Jeg kan da ikke like han???" Tenkte jeg. ,,Shiiit, en hump!" Jeg datt bak på han så han mistet styret, og vi datt.
Jeg rullet og landet oppå han. Vi så hverandre i øyene. Han hadde nydelige, blå øyer og lysebrunt hår. Jeg kom på hvor kleint dette var. Jeg rullet av han og reiste meg. ,,Vi må komme oss videre!" Sa jeg litt stresset. ,,Ja, selvfølgelig", sa han. Jeg satte meg opp igjen, og vi dro videre.
