Prolog

168 15 2
                                    

Vinden suste lett forbi pelsen til en katt, og visket inn i øre hennes. Katten smøg seg bortover bekken, og  lette etter klanslukt. Alt var stille og det eneste hun hørte var bekken som sildret stille, i små bølger. Hun luktet ikke annet ennvanelige skogslukte: dyr,trær og jord. Plutselig hørte hun rasling bak seg, så ble det stille. Hun snudde seg mot bekken og så mot skogen. Hun hørte raslingen igjen, og snudde seg mot lyden. " Hei krystallsjel." Sa hun og himlet med øynene.
"Blompus!" Sa krystallsjel sint. "Jeg har vært fra meg av bekymring! Hvorfor er du hær!? Jeg sa strengt og tydelig at dere skulle holde dere i leiren og du er så klart den som ikke hører etter!" Kjeftet hun. " samme det" mumlet blompus.
" Du vet at det bare vil ta lenger tid for deg og bli lærling, hvis du fortsetter og stikke av på den måten. Jeg vil bare at du skal bli en god kriger. Kan du ikke prøve i allefall, for min skyld." Ba krystallsjel. " ja vel mor." Sukket hun. Så gikk de til leiren, og la seg i barselhulen.

Siste tid bok 2. Livet etterpåWhere stories live. Discover now