BẠN ĐANG ĐỌC

Siste tid bok 2. Livet etterpå

Viễn tưởng

Krystallpote har nå blitt kriger og har fått navne Krystallsjel. Hun har fått 4 søte livlige kattunger, og det handler om Blompus. Hun og søsknene har en far som døde før de åpnet øynene, men hun er sikker på at det er noe moren skjuler. En mystisk...

Kapittel 10

47 6 5

bởi emma380

bởi emma380

                                    
                                              Møtet var over og alle var på vei ut av grotten, de holdt samlingene sine i. Blompote hadde ikke sett jordpote noe sted denne samlingen. Hun gikk bort til en natteklan-kriger: "har Jordpote vert her i dag?" "Hvorfor lurer du på det?" Spurte han. "Jeg er en venn av hun." "Jordpote er......død" sa han med triste øyne, og gikk. D...død!?
                          ~Skogpote~
Blompote la vekten på bakbeina og smøg seg fram i det høye gresset. Ett skritt til og den var død. Hun bøyde seg med magen helt ned mot bakken. Musen rettet hode mot et sted langt borte og pilte vekk. Musedritt!
Skogpote tittet fram fra gresset og håpet ikke Blompote hadde fått øye på han. Han forstod ingen ting, hvordan havnet han her? Han hadde vert i denne mørke skogen for, men ikke med Blompote. "Spionerer du?!" Blompote hoppet fram bak han og la han i bakken. "Nei, jeg bare er her." Mjauet han. Blompote slapp han ut av grepet og satte seg vedside av han. "Hvordan vet du om dette stedet?" Spurte han. "Jeg pleier og komme hit for og vere med ..... " Blompote ble stille. "Med hvem?" " Jordpote" svarte Hun. " er ikke det en natteklanlerling?" "Jo men han er vennen min, og døde for noen måner siden, så jeg har fortsatt og møtt han her om natta" sa Blompote.
"Hvorfor er du er da?" Spurte hun bryskt. "Jeg...eh.....jeg....det er en stjerneklanen kriger som hjelper meg til og bli en bedre kriger, og her øver vi på kamptrening." Svarte han lavt. Skogpote følte seg fæl som ikke hadde sakt noe til sin egen søster. "Med hvem?" Spurte hun. Skogpote gransket øynene hennes etter irritasjon, men fant bare ren nysgjerrighet. "En solklandronning ved navn Rotpels, hun døde for noen måner siden, så første gang jeg kom hit tilbøy hun meg å lære meg noen knep for og bli en bedre kriger." Svarte Skogpote. 

                          ~Blompote~
Navne fikk det til og gå kaldt neddover ryggen til Blompote.
Hun tenkte tilbake på drømmen om Rotpels og den lille kattungen hun snakket med. Det var noe med Rotpels hun bare ikke stolte på. " hva slags sted er egentlig dette?" Spurte Blompote
" det er en slags drøm tror jeg, men den er ganske virkelig" 
Blompote hørte knasing bak seg, og snudde seg brått. Ut av buskene kom en slank hunnkatt med mørk pels. Blompote følte knurringen buldre nede i halsen.
 "Halo, Blompote"