Kapittel 8

83 11 4
                                    

Blompote var i en mørk skog. Det var ingen der. Jo, en bevegelse. En hunnkatt, fra solklanen. Det var Rotpels. En vakker dronning med mørke striper. Hun satt og snakket med en kattunge. Blompote smøg seg nærmere, og kunne så vidt høre hva de sa. "Men hvordan?" Spurte kattungen. "Bare list deg inn i leiren og lat som at du er skadet" sa dronningen. "Jeg lover at du vil se meg noe dager senere, bare ikke røp noen ting!" Sa Rotpels laft. Hun strøk halen kjerlig over hodet til kattungen. "Det kommer til og gå bra, rødpus" sa hun mildt. Hva mener hun? Snike seg inn i leiren? Hvilken leir?
Plutselig snudde den stripete krigeren seg mot hun, og snerret. Blompote begynte og løpe, så raskt hun kunne. Hun så en elv og prøvde og nå den, men Skyggen omfavnet henne og alt ble svart.

Hun våknet brått. Mosen var våt av svette. Hva betydde det? Hvorfor drømte hun det? Plutselig hørte hun masse uro ute i lysningen, som fort forvandlet seg til krangling. Hun spurtet ut i lysningen og prøvde og klemme seg forbi klyngen med katter. Blompote klarte akkurat og kimte en brun stripete kattunge. Å nei! Det er kattungen fra drømmen min.....eller var det en drøm? Kattungen klynket og haltet bortover. Kreklinghale kom sammen med Snøstjerne igjennom mengden av katter. Kreklinghale bar kattungen inn i hulen sin, og Snøstjerne hoppet opp på trestubben. "Katter av alle klaner! Det er møte ved Trestubben!" Siden nesten alle var her allerede startet hun med en gang "som de fleste så, kom det en kattunge inn i leiren vår som hadde ukjent lukt. Kreklinghale skal ta seg av han, og vi skal se om vi skal beholde han. Hvis en dronning kan ta vare på han hadde det vert fint."

"Blompote! Blompote!" "Hva er det Silkesnute?" Sa Blompote og kikket opp fra musen hun spiste. "Jeg....jeg...skal ha kattunger!" Utbrøt Silkesnute.  "Fantastisk!" Sa Blompote glad. "Hvem er faren?" Spurte hun nysgjerrig. "Lynpels" sa Silkesnute lykkelig. "Onkelen min! Så fint!" Sa Blompote.

"Nei, nei! Det er ikke mulig!" Skrek Blompote. Hun gikk skjelvende bort til en skikkelse som lå Uberørlig på bakken. Den svarte pelsen var full av kloremerker, og den lå helt stille. "Dette kan ikke være framtiden!" Sa hun redd.
Hun våknet av et hyl ute leiren, og spurtet ut. Det var kaos i klanen og alle mjauet i munnen på hverandre. "Hva er det!" Mjauet hun til Silkesnute som nettop hadde kommet bort til hun. "Du burden see selv....." Sa Silkesnute med Trieste øyne. Hun gikk i mellom alle kattene. Synet som traff Blompote kom som et sjokk. Øynene hennes ble fylt av tårer og hun klarte knapt puste. Det var akkurat som i drømmen, men verre. Katten som lå foran hun var........

_______________________________________________________
Jeg har bestemt meg for og fortsette, siden mange skrev jeg burde❤️ takk til alle som motiverte meg!❤️❤️
Lurer dere på hvem det er? Skriv i kommentarfeltet hvem dere tror det er🙂

Siste tid bok 2. Livet etterpåWhere stories live. Discover now