Siste tid bok 2. Livet etterpå

Kapittel 1 Kattungene.

"Nå skal jeg ta deg, musemøkk!" Freste sandpus. " Ingen klarer og ta den store skogstjerne!" Hveste Skogpus og kastet seg over sandpus. " Jeg kommer til utsetning store skogstjerne!" Sa Blompus og hoppet inn i kampen. " Ok, jeg gir meg! Denne gangen! Men jeg kommer tilbake!" Hveste sandpus. " da skal skogklanen vinne over deg igjen!" Jublet blompus.
"Hjertepus, bli med og leke! Du kan være nestlederen i sandklanen!" Sa sandpus og vinket henne til seg med halen. "O...ok." Sa hjertepus, og labbet bort til sandpus.
"Du skal være min høyrehånd og må hjelpe meg i kampen mot skogklanen. De får ikke byttedyrene våre!" Sa sandpus og hevet brystkassen. "En stor kamp, hva! Det høres gøy ut men nå et det mat." Sa Krystallsjel, som nettopp hadde kommet ut. " Jeg har lagt en kanin ved såveplassen vår, og det er bare og spise. Krigere trenger jo styrke hvis de skal slåss." Sa hun og smilte. Jeg er ikke sulten, men jeg trenger jo energi til kampen etterpå, tenkte blompus og tasset etter de andre.

Nå som de hadde spist, la de seg ned og vasket seg. Etter en liten stund så Blompus, at søsknene veklset lure blikk, og hun kom plutselig på at det var nå krystallsjel skulle fortelle om faren dems. "Mor." Sa Skogpus, og snudde seg mot krystallsjel. "Hva er det?" Sa hun. "Du sa får noen dager siden at vi skulle få vite litt om faren vår, og det er nå." Han smilte fra øre til øre og stirret på moren dems. Krystallsjel sukket og trakk pusten dypt før hun begynte og fortelle: " faren deres var en god kriger." Begynte hun. "Han reddet meg fra og bli drept en gang, i en kamp mot solklanen." Sa hun og smilte. "Hvem er det da?" Spurte sandpus nysgjerrig. "Vel..." Hun svelget og kikket på sandpus og flyttet blikket til de andre. "Han er død. Han døde i en kamp mot Natteklanen før dere hadde åpnet øynene." Sa hun og så ned i bakken. "Så trist vi aldrig fikk møtt han." Sa hjertepus sørgmodig. "Hva heter han da?" Spurte Blompus nysgjerrig. "Det kan jeg fortelle en annen gang." Sa hun og smilte. Blompus himlet med øynene. " kan vi gå ut og leke nå?" Stønnet hun. "Ja det kan dere, men ikke skad dere!" Ropte hun etter dem, når de spurtet ut av barselhulen. "Kan jeg være leder nå?" Spurte blompus. "Greit da" sa Skogpus og stelte seg vedsiden av blompus. "Jeg er sandstjerne! Og dere får ikke læiren vår!" Sa sandpus og hoppet opp på trestubben. "Vi vill ikke ha klanen deres uansett! Den stinker!" Sa blompus og hveste.  "Ja!" Sa Skogpus og hoppet rund, og plutselig krasjet i Kreklinghale, medisinkatten. "Unnskyld." Sa Skogpus og så ned i bakken. "Det går fint." Sa Kreklinghale og smilte, så gikk han til de eldres hule. " jeg er trøtt, jeg går og slapper litt av." Sa han flau Over uhellet.
"Jeg kan fortsatt kjempe mot deg!" Sa sandpus og begynte og løpe etter blompus. Hun løp alt hun kunne for og komme seg unna. Plutselig følte hun at poten traff noe hardt og mistet fotfestet. Hun rullet bortover og krasjet i barselhulen, med et dunk. Blompus begynte og klynke av smerte. Hun så Kreklinghale komme løpende ut fra hulen til de eldre og i neste øyeblikk bar han Blompus inn i mediskinkatthulen. Han la hun forsiktig på et moseteppe og begynte og undersøke poten hennes. "Det er bare en torn. Ligg stille med poten så jeg kan trekke den ut." Sa kreklinghale. Blompus klinket når han trakk ut tornen, men så va smerten over. Hun så på kreklinghale, og han så på hun. Det føltes ut som at hun så et slags Glimt i øye hans.

Den natten drømte blompus om faren si som kjempet mot Natteklankrigere. Hun hadde ikke såvet så godt på mange dager, og gledet seg til morgendagen.