Kapittel 44

289 24 4
                                    

Alle tankene var rundt i hodet mitt. Hvorfor?!

/Ogges perspektiv/
Hva har jeg gjort? Hele meg var egentlig knust, men sikkert ikke like knust som det Viktoria er nå.
Jeg gikk inn i stua der Felix satt alene.
"Hva faen!" Var det eneste han sa, når jeg kom inn i rommet.
"Hva faen var det du sa?! Hun kom inn gråtende, å sprang ut døra! Hva da du?!" Sa Felix til meg.
"Jo......" Fikk jeg ut, før Cesilie kom gråtende inn igjen.
"Hva er det?" Spurte Felix når hun kom bort til han.
"Hun....... De finner henne ikke! Hun......... kom ikke hjem! Hva kan ha skjedd?!" Fikk hun ut mellom hulkingen.
Felix snudde hodet sent mot meg, å ga et skuffet og drepende blikk på meg. Jeg så fort ned i bakken.
"Hva sa du!!!!" Skrek Cesilie til meg.
Jeg så fremdeles ned i bakken, uten å svare.
"Faens dust!!" Sa hun før hun gikk med tunge steg mot meg og bich-slappet meg hardt på kinnet. Før hun også sprang gråtende ut døra.

Jeg satte meg ned på gulvet. Med hånda over det røde merket. Dust, dust, dust!
Nå gikk alt rundt for meg.
"Hva var det du sa?" Spurte Felix etter å ha roet seg.
"Jeg sa at jeg ikke var klar for et forhold, å at jeg trengte en pause" sa jeg stille.
"Ogge?!" Sa Felix litt strengt til meg.
"Ja?"
"Når du sier "pause" betyr det slutt! Du knuste henne fullstendig. At du skulle det. Det hadde jeg aldri gjettet! Kom deg ut!" Sa han sint.
De ordene fikk meg til å få klump i halsen. Jeg tok på meg sko og jakke før jeg gikk ut.
Jeg følte meg kald og alene, noe som jeg var nå.

Sorry for korte kapitler, men det er mer spenning nå. Takk for lesere❤️

Det begynner med et kjærlighetskastWhere stories live. Discover now