Det begynner med et kjærlighetskast

Kapittel 47

/Viktorias perspektiv/
"Jeg vil!" Sa jeg tilbake til Cesilie. "Sikker?" Spurte hun. Jeg fikk et tenkende blikk i fjeset, mens jeg snudde meg mot Ogge, og fikk øyenkontakt! Oi! Tenkte jeg når jeg snudde meg bort fra den kleine opplevelsen. Med en gang tok Cesilie meg i armen og snudde meg etter at jeg snudde meg bort. Så samtidig satte jeg på et av de falske smilene mine og ble snudd av Cesilie.
"Hei" sa vi til guttene som satt og snakket.
"Hei" sa mangen av de tilbake til oss.
De smilte. Alle unntatt Ogge.

Vi snudde oss etter å ha smilt tilbake til de.
"De virket hyggelige" sa jeg til Cesilie når vi gikk tilbake til plassene våre.
*ding* kom det fra telefonen til Cesilie, akkurat når vi satte oss ned igjen. Hun plukket den opp, og leste det som sto.
Da hun hadde lest det som sto, kom det et lite smil om munnen.
"Hva sto det, og hvem var det!?" Sa jeg når hun la ned telefonen sin.
"Jo, det var Felix. Han ville komme bort, og henge med oss, om det var greit. " sa Cesilie og så opp på meg.
"Det går sikkert fint det." Sa jeg, selv om jeg sikkert kom til å bli sjalu, men jaja.

Når vi satt og ventet på Felix, kom det en person bort til oss. Vi så ikke akkurat hvem det var, fordi sola sto rett i ryggen på han, slik at vi ikke kunne se ansiktet. Så stoppet personen rett opp ved siden av oss.
"Viktoria. Kan du bli med?" Sa denne personen til meg. Jeg reiste meg opp, og dekket til sola, for å se denne personen. Det var OGGE! Ikke nokk med at jeg så han nå, så hadde jeg allerede reir meg opp, for å snakke med han. Jeg snudde meg og så redselsfullt på Cesilie.
"Ja, ok" sa jeg og gikk motvillig bort med han.

/Cesilies perpektiv/
Stakkar Viktoria. Ikke nokk med at Ogge dumpet henne, men nå skal han snakke med henne. Jeg synes synd på henne.
Men akkurat når jeg lå og tenkte på henne, var det noen som tok tak i rumpe mi, og la seg oppå meg. Det var Felix!
"Heeey babe" sa han og kysset meg på skulderen.
"Hei gutten min" sa jeg og snudde meg. Han mistet grepet, og datt rett i sanden.
"Har savnet deg" sa jeg og satte meg oppå magen hans. Etter det ga jeg han et kyss, for å vise at jeg hadde savnet han. Han godtok kysset, og det tok jeg som et ~ja, jeg har savnet deg og~ kyss.
Han reiste seg opp, slik at han nå satt på rumpa, med meg på fanget. Beina mine gikk rundt ryggen hans, og så begynte jeg med å "dulle" på håret hans. Så kysset han meg.

Da vi satt og koste oss, gikk en av guttene forbi oss. Og selvfølgelig nokk, så skulle de kaste sand over oss.
"Aahh" sa jeg og så opp på Felix, etter at vi hadde fått sand over oss.
Felix løsnet beina mine, og reiste seg opp. Han snudde seg mot gutten som hadde gjort det, og begynte å kjefte på han.
"Hva faen var det godt for?!" Ropte han mot gutten.
"Dere trenger litt sand mellom dere." Sa gutten og begynte å le. Men som den Felix jeg kjenner, tolererer han ikke når folk tuller med han, så han gikk kjapt bort til gutten og smalt han ned.
"Felix!" Ropte jeg, når gutten som Felix hadde slått ned, lå og hadde vondt.
"Ikke gjør sånnt!" Sa jeg strengt til han.
Han så på meg med et forladelse blikk mot meg.
"Sorry babe" sa han og gikk mot meg. Han satte seg ned, og prøvde å kysse meg. Men det godtok jeg ikke, så jeg snudde meg unna.
"Skal du vær på det vise nå!" Sa han og tok armene sine rundt beina mine og løftet meg opp, slik at beina føk med han, og overkroppen datt ned i sanden på ryggen. Og når han endelig hadde meg i bakken, la han sine lår under rumpa mi, og bøyde seg framover. Helt til han fikk kysset meg. Alt jeg kjente nå, var Felix som kysset meg, og en bulk som lå over buksa mi. Den lå og klemte mot meg. Såååå digg....

He rer en del som du og jeg har gledet meg til! Tusen tusen takk for 15K lesere❤️