Vel I dag er dagen Chiras skal slippe... Hun sliter veldig og jeg er nesten glad for at hun avlives. Hun slipper og ha det vondt. Hun har gjort så mye for meg at.... jeg kan endelig gi noe til gjengjeld. La henne slippe når hun er klar. Jeg står egentlig bare nå inne I boksen og gråter inn I manen hennes. Jeg skulle egentlig flette den men jeg klarte ikke. Panneluggen gikk men ikke manen. Jeg ser på det hvite strikket. Sakte men sikkert beveger fingrene mine seg over manen slik de gjorte for 10 år siden, da var jeg fem år og hun 19. Hun var min første hest. Ja hun var alt for stor for meg men når jeg skulle opp la hun seg alltid ned. Det var på henne jeg lærte meg og ri. Henne som viste meg veien til denne interessen.
Etter en halvtime var jeg endelig ferdig med den alt for lenge manen hennes. Hun så så pen ut. Jeg tok forsiktig på henne den røde taugrima og ledet henne ut av boksen. Jeg hadde ikke på henne leietau eller holdt I henne, hun fulgte etter helt frivillig. Vi kom ut og gikk mot der foreldrene mine og dyrlegen satt og drakk kaffe. "Klar?", kom det fra dyrlegen. "Klar...", svarte jeg gråtkvalt. Jeg begynte og gå innover stien I skogen mot favoritt enga hennes. Når vi kom fram spisset hun ører og begynte og trippe av ivrighet. Hun tok noen travsteg før meg men stoppen plutselig opp når hun så jeg ikke hang helt med. Jeg måtte le av henne. Mamma, pappa og dyrlegen skulle komme hit og en halv time så jeg og Chiras kunne leke slik vi pleide I fred. Jeg satte meg ned I det høye friske gresset. Chiras la seg ned med hode I fanget mitt. Jeg kan forsatt huske første gang jeg red hit med Chiras. Det var når jeg hadde hatt henne I et halvt år. Jeg fikke henne til 5 års bursdagen min. Jeg kan huske det som om det var I går
"Ja løp Chiras løp", ropte jeg av full hals og latter mens Chiras suste avgårde av egen vilje bortover stien. Jeg red uten utstyr. Satt bare og klamret meg fast I manen og beina rundt den altfor store magen for mine bein. Jeg hadde selvfølgelig hjelm da. Chiras løp så fort hun kunne med spissene ører og ivrig galopp. Det var fra dette øyeblikket jeg ønsket og drive med galopphester. Vi kom fram til en stor eng som jeg aldri hadde sett før. Jeg gled sakte ned ryggen hennes. Hun var tross alt 175cm høy så det gjaldt og ikke hoppe for fort av. Jeg tok av hjelmen og løp ut på enga. Jeg hørte Chiras trave sakte etter meg. Jeg hadde jo så små bein. Plutselig datt jeg ned og Chiras havnet med et bein på hver side av meg og begynte å bevege overleppa kjærlig over kinnet mitt. Jeg begynte og le. Chiras flyttet mulen ned til magen og kilte meg med overleppa. Jeg fikk helt latterkrampe.
Uff det var tider. Jeg så på min kjære Chiras som sto med slitent men lykkelig blikk. Hun hadde reist seg mens jeg hadde sittet og tenkt. Hun fortjente og slippe nå. Hun skulle ikke få lide bare fordi jeg er glad I henne. Det er egoistisk.
Jeg ser dyrlegen og mamma komme, Chiras ser det også. Jeg reiser meg opp og det tar ikke lang tid før jeg har et stort hestehode I armene mine. Da rant tårene mine. De sildret stille ned kinnene mine og ned I pannen til Chiras. Mamma gned meg på ryggen for å forsøke å trøste. Chiras tar hodet ut av armene mine og ser på dyrlegen stå med en sprøyte I hånden. Hun får et trist utrykk I ansiktet men samtidig lettet. Hun tar mulen sin opp til leppene mine og gnir overleppa på kinnene mine. Hun forsøker å trøste meg. Jeg klemmer henne så hardt jeg bare kan mens hun gjør det samme tilbake. 10 år har vi vært sammen, 10 år som et team, 10 år som søstere, 10 år som et hjerte. To forskjellige vesner men samme hjerte. Vi var ett. Jeg får øyekontakt med dyrlegen og gir han et nikk mens jeg forsatt holder klemmen.
Jeg setter meg ned og Chiras legger seg.
Tårene mine sildrer ned. Jeg kjenner ettervern at klemmen blir svakere. Chiras legger seg ned, jeg gjør det samme. Tar hodet hennes I fanget mitt og hvisker inn I øret hennes: Elsker deg♡ Dyrlegen som hadde sittet og lyttet til hjertet ga meg et trist nikk. Hun var borte, hun kunne slappe av, Chiras var nå en ny stjerne på himmelen.
YOU ARE READING
Siste sjanse Tronto
RandomTronto er en 1 år gammel galopphest, han er avlet men ikke påbegynt treningen. Sara var der ved føllingen og står da denne unge hingsten ganske nær. Eieren går snart tom for penger og må avlive eller gi bort alle hestene hvis ikke Tronto vinner the...