Siste sjanse Tronto

kapittel 7~ Tur på Poseidon

I dag skulle jeg ri Poseidon på tur. Jeg gledet meg masse for jeg skulle ta stien der noen trær hadde falt ned. De var ikke store, de er små men veldig fine å hoppe over.

Tronto hadde flydd deilig over banen I går! Han hadde gitt alt mot slutten, dessverre klarte han kun litt av langsiden men... det er fremgang I dette.

Jeg slenger lekent med leietauet på vei ned mot beitet til Poseidon og Tronto. Jeg gledet meg masse til turen. Poseidon var I ganske så godt humør da jeg slapp han ut for noen timer siden. Han virket spretten og snill.

Når jeg kommer ned til beitet ser jeg Tronto løpe rundt og Poseidon som blir med på leken. Jeg smiler litt for meg selv. Plutselig får jeg en hånd på skulderen. Jeg skvetter til.

"Slapp av, det er bare meg", flirer Luke. "Ikke si deg oppå folk din tosk", ler jeg. "Joda haha, hva skal du I dag?", spør Luke. "Veeel, akkurat nå skal jeg ta med meg min havgud ut på tur", ler jeg. "Ha ha, besøk vannet så kanskje han viser deg Atlantis", Ler Luke enda mer.

Så der står to bestevenner og ler mens to hester flyr rundt som to gale dyr.

"Nei, nå får jeg hente tullingen", kommer ut av munnen min med latter I ordene. Luke gir meg et nikk.

Jeg åpner porten og går bestemt ned til vanntrauet til hestene. De ble viss litt tørste etter leken.

Leietauet klikker når jeg fester den til ringen under grimen. Poseidon følger lydig etter meg mens en tulling løper og kaster seg over alt mens vi går oppover. Jeg er glad Poseidon er en rolig hest, tenker jeg med et smil.

Inne I stallgangen børster og masserer jeg Poseidon godt. Han lukker øyne og beveger overleppa som et tegn på at det er godt. Salen blir lagt på plass. Jeg strammer opp til hull en. Jeg finner frem en cordeo (halsring). Jeg skal ri han uten hodelag I dag.

Havblå senebeskyttere glir nedover beina og festet ikke for stramt, ikke for løst.

Jeg stiger opp I den svarte salen som skinner I solen. Lære er mykt å sette seg ned I. I det jeg gir fra meg et lite smatt skritter Poseidon aktivt frem. Jeg bruker setet til å styre med mot stiene.

Hovene til Poseidon lager herlige knasende lyder ned over gårdsplassen.
For hvert skritt han tar blir gleden bare større.

Vi treffer traktorveien som leder til stiene I skogen. Poseidon merker hvor vi er på vei og begynner å trave. Jeg begynner å ri lett, perfekt I takt med Poseidons myke trav. Trente lenge for å få den frem...

Vi er inne I skogen og rir I kort galopp. Poseidon vil helst fyke av gårde men jeg vet at vi ikke kan. Ikke før en lang strekning med mykt skogs underlag og barnåler. Det var ingen røtter eller hull der. Kan ikke vente med å la han få lange ut.

Vel vi er på stien og en kvist strekker seg over halve stien. Jeg bruker setet til å sende Poseidon signalene om spranget som nå ligger å venter på oss. Jeg kjenner ren power tar sats og hopper over den lille kvisten. Jeg klapper den store hesten på halsen.

Vi hopper flytende over trær, kvister og røtter. Så ber jeg Poseidon om skritt. Selvfølgelig gjør han det, bare at han ikke syntes det var så gøy. Jeg leder han inn på en annen sti og denne leder opp til en bred lang strekning. Jupp, den jeg fortalte om I sta.

Ørene til Poseidon går rett opp og han blir utålmodig. Heldigvis er han så lydig at han venter på å få lov. Jeg rir et godt stykke inn. Helt inn til midten. Så gjør jeg holdt med hestekroppen vendt ned mot målet, som ikke syntes ennå. Jeg tar et godt grep I den korte manen. *smatt smatt*

Vind, fart, kraft og hest. Det er alt jeg kan føle. Dundrende hover slår seg fremover. En havgud flyr fremover. Jeg som sitter oppå toppen av denne kraften prøver å ikke fly av haha.

En svett hest og en svett rytter entrer gården full av våt damp svirre rundt oss. Gjett om hesten hadde løpt!

Luke kommer smilende mot oss.
"Nåh, har dere trimmet", flirer han. "Hesten trimma meg", ler jeg med.

Det endte med at både jeg og Luke vasket den gjennomsvette hesten. Selvfølgelig ble det en liten vannkrig så vi fikk vasket oss også.

Jeg avsluttet dagen med å ri Tronto på banen. Carl trente oss begge. Tronto har visst gjort fremgang med utholdenheten sin. Alt jeg kan se på Carl's ansikt når vi passerer I dundrende galopp er et stor smil mens han noterer. Herlig, tenker jeg.

~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~♡~
Jeg hadde ikke tenkt å bli ferdig med dette kapitlet I dag men. .. Håper dere likte det:)
Til neste uke skal jeg på jobb uke og vet ikke om jeg får oppdatert noe men skal prøve. Unnskyld for skrivefeil. Snx xD