Siste sjanse Tronto

4~Tronto 2 år...

Hei det er nok en del skrivefeil men jeg orker ikke å rette på 1391 ord og har heller ikke tid. Skrev denne delen I full fart så beklager hvis det er skrivefeil. Send beskjed eller komenter hvis det er noe dere ikke skjønner helt:) Skifter også bokomslag:) Snx :)

Nå hadde jeg trent Poseidon I et år og vi så oss om etter en jockey til Tronto. Jeg hadde startet med utstyr og slikt med han.

Poseidon er blitt en fantastisk dressurhest og terrenghest. Jeg rir han hver dag nå og han er helt fantastisk! Tronto og jeg har gått mange skritteturer. Han pleier alltid å ville løpe som bare det når vi kommer til et stort jorde. Jeg slepper han noen ganger løs og lar han løpe. Han løper ikke vekk fra meg. Tronto er en sånn hest at han forlater ikke menneske. Han tørr rett å slett ikke. Jeg hadde på han hodelag når vi skrittet så det var lettere å holde styr på den lille krabaten. Han forlater deg ikke, men han drar deg gjerne rundt hvis han først finner på det. Det har jeg lært på den harde siden. Tronto hadde en del energi som vanlig og spratt til og jeg kom dinglende etter. Det gikk fort! Men han har ennå ikke fått trent opp utholdenheten sin så det er ikke langt han får løpt men man blir a sølete og våt! Kanskje en del vondt I armer og bein. Noen ganger er han så plagsom men jeg elsker han selvom.

Jeg skritter Poseidon av på banen etter litt sprang. Ikke høyt, bare noen bommer på bakken. Han trente hardt I går så. Mens jeg rir rundt ser jeg Tronto fare rundt på jorde I en voldsom fart. Tenk så god han hadde blitt hvis utholdenheten var på hans side... Jeg sukket høyt for meg selv. I morgen hadde jeg faktisk planlagt å prøve Poseidon på banen, galoppbanen. Carl mente at Poseidon ikke hadde speeden lengre og at jeg ikke kom til å få noe særlig galopp følelse på han. Jeg skulle uansett prøve.

Etter å ha børstet og kost med Poseidon gikk jeg inn I salrommet for å henge på plass sal og hodelag. Jeg hadde tre saler og to hodelag til han så det var en del å holde styr på. Han hadde forsatt galopputstyret men det var ikke jeg ansvarlig for.

Når jeg kom inn satt de andre sminka jente å flørtet som en gal med Luke, må innrømme at jeg ble litt kvalm. "Ehh, Sara", hørte jeg Luke sin stemme si bedene om hjelp. Jeg å Luke har kjent hverandre siden vi var barn, men hang ikke så mye sammen lengre. "Ja", sa jeg ertende. "Trenger du noe HJELP med Poseidon eller Tronto", jeg begynte å le smått. "Ja, hjelp meg med å få Poseidon inn på beitet", lo jeg. Luke reiste seg fort opp og var på vei ut av salrommet før du kan telle til 0. "Vi vet hva du holder på med", sa hu ene bitchete. "Å", svarte jeg kort å spørrende. "Du er forelska I Luke så du tar han vekk fra oss slik at du kan være alene med han, men det funker ikke på oss søster", ropte hun nesten. Jeg smilte og ristet på hodet mens jeg gikk ut.

Jeg kom fram til Poseidons boks men han sto allerede på stallgangen med Luke. De pratet sammen, så jeg sto å så på litt. Det er jo litt søtt når gutter snakker med hester haha. Jeg tok fatt på beina og gikk mot dem. "Jasså, så du henger med jentene du da", ler jeg. "Ha ha, nei. De er så plagsomme!", sier Luke irritert. Jeg ler litt og vinker han etter meg. Jeg hører hovslagene komme etter meg. Det klinget I gulvet, jeg nøt den lyden.

Vi kom til beitet og så på Poseidon løpe vekk etter vi hadde lukket porten. "Så... hvordan går det med letingen etter jockey til Tronto?", spurte Luke nysgjerrig. "Ikke så bra...", sukket jeg. Glemte jeg å nevne at Luke også var jockey tidligere? Vel han var Norges beste på ponnier og har trent opp gode hester. Han kan sakene, men han sluttet etter hesten hans døde I et løp. Det var ikke hans skyld, det var en idiot som pisket hesten til Luke under løpet, før spurten så hesten ga for mye alt for tidlig. Luke ble hjerteknust etter det. Hesten var redd for pisk så den løp for harde livet. Luke sa han prøvde å bremse hesten men den var for redd. Den hesten het Luten. Rart navn må jeg si. "Kan ikke du prøve deg", spurte jeg forsiktig. Jeg visste egentlig svaret. "Nei, og du vet hvorfor...", hvisket han tilbake. Jeg møtte øyne hans. Jeg sukket en gang til.

Den kvelden satt jeg på rommet mitt å så på bilder av Poseidon og Tronto. De har forandret seg så mye på et år! Jeg søkte litt på nettet etter galopphester. Jeg kom over en hoppe, Dreamcatcher. Hun har jeg hørt en del om og hun skal visst være god, ok et var å undervurdere. Hun flyr nesten over banen og hun har et vinnerinstinkt at det er nesten umulig å holde henne igjen når hun først har bestemt seg for å vinne. Hun er helt nydelig!

Neste dag møter jeg Poseidon I boksen sin. Gir han noen klapp og går videre til Tronto. De har fått morgenfór og morgen høy. Jeg tar på grimen til Tronto og leier han ut. Han løper friskt ut med noen bukke sprang da jeg slepper han.

Jeg går inn igjen og leier Poseidon ut. Slepper han ut på beitet og ser hingsten trave stolt rundt.

Det gikk to timer før jeg endelig hadde funnet fram galopputstyret til Poseidon. Jeg hadde møkket hos begge hestene (Poseidon og Tronto). Utstyret til Poseidon var blått ettersom han er oppkalt etter en havgud. Det er egentlig ganske kult. Jeg finner frem pusse kassen min og setter den vedsiden av boksdøra. Tar tak I det blå leietauet og går for å hente den hingsten. Han kommer nok til å bli litt overrasket når han ser galopputstyr igjen.

Når jeg roper på han spisser han ørene. Ser seg litt rundt før han så kommer galopperende I full fart. Jeg fester kroken I grimen og tar han med meg. Han hadde mye energi ihvertfall fall. Steller han I boksen og ser nøye på mesterverket mitt. Han er skimmel så det ser nesten ut som bobler (Bilde I forrige del). Jeg legger på salen. Poseidon snur hodet mot meg litt forskrekket. Det er jo to år siden han hadde den på sist. Jeg tar på meg selv vest og hjelm før jeg så strammer gjorten. Jeg tar hull for hull så han ikke får dårlige minner. Så finner jeg frem hvite bandasjer og tuller dem lett rundt beina hans. Det er de samme bandasjene han bruker til vanlig I dressurtrening men det går. Jeg plasserer deretter det varme slålbittet opp mot leppene til Poseidon. Han åpner munnen fint og lar meg styre ved hodet hans. Bittet var varmt for jeg hadde varmet det I hånden. Carl kommer gående med stoppeklokke og notatblokk. "Ja, da får vi se om han forsatt har det I seg da den rampete hingsten", smiler Carl vennlig. Jeg vet han egentlig ikke har tid til dette her. Jeg nikker og leier den skimmle hingsten ut etter meg. Igjen hører jeg den herlige hovlyden. Når vi kommer ned til Carl's egne galoppbane begynner jeg å varme opp.

Etter å ha varmet opp tar jeg føttene I stigbøylene og ser på Carl. Han nikker. Jeg kjenner sommerfuglene I magen begynner å komme. Jeg rir jo galopphester nesten daglig men det er litt annerledes når du sitter på en pensjonert galopphest som er ute av galopp trening og det er en hest du trener daglig. Vanligvis I dressur å sprang. Jeg begynner å smatte. Det tar ikke lang tid før Poseidon skyter til. Han har litt vanskeligheter for å strekke skikkelig ut så jeg holder han litt igjen. Etter å ha galoppert en halv bane slepper jeg tøylene opp. Poseidon lar seg ikke be to ganger før han flyr over den myke sanden. Alt jeg kjenner er kraft, muskler, vind, vingeslag og bevegelser. Det gikk så fort at han slår alle hestene på stallen! Han hadde myknet litt mer opp så han strakk seg herlig fremover. Dette skal jeg gjøre oftere. Etter en halv langside ber jeg han om å senke farten. Han er tross alt ute av galopp trening. Carl ser smilende på meg når jeg kommer travende.