Trinas tapte dagbok

Kapittel 3 - Boka

09:38 Søn 30. Aug 2015

Julie lå i sengen sin og så på veggen. Det hang bilde av en dame der. Kanskje av bestemor? Det var ikke så god kvalitet, men bestemor smilte. Julie strak seg litt mens hun lå i sengen. Hun snudde seg og satt seg opp. Hun kjente kulden fra loften akkurat idet hun satt føttene på gulvet. Hun strakk føttene fort til seg. Julie rørte gulvet sakte med den høyre storetåen. Sakte men sikkert ble hun litt vant til kulden. Hun strakk seg litt til før hun reiste seg sakte opp, sånn at hun ikke skulle bli svimmel. Hun gikk rolig mot sekken, åpnet den og fant frem en bok, så gikk hun mot vinduskarmen, som også hadde en sofa i kanten av vinduet. Hun satt seg og leste. Hun så ut vinduet. Det var fortsatt vått etter regnet i går kveld og trærne vaiett i vinden. Hun så på en gutt på hennes alder som gikk tur med en liten hun. Gutten hadde blondt hår og sto litt med mobilen før han så på hunden sin som snuste rundt postkassene deres. Julie smilte litt før øynene glidde mot boken. Etter hun hadde lest en god stund la hun merke til eskene i hjørne av rommet. De brune pappeskene bare står der og gjør ingenting. Hun så på dem og litt nysjerrighet slo plutselig til. Hun la sakte fra seg boka før hun begynte å gå mot eskene. Hun åpnet den første esken enkelt, fordi den ikke var teipet igjen. Hun så en rød-brun bok med gull hjørner. Boken så ganske gammel ut og Julie behandlet den varsomt. Hånden hennes glei over læret før åpnet boka. Den hadde en lås som ikke var låst, men bak den første siden var det en liten nøkkel. Nøkkelen hadde samme design som boka, Den var gull farget akkurat som hjørnene på boka. Det var et kjede som hang fast til nøkkelen. Julie plukket den opp og kjekket om den passet inni boka, og det gjorde den. Hun dro ut nøkkelen, så på den litt mer, før hun tok på seg halskjedet. Julie bladde en side til i boka. Hun leste en krøllete skrift;

Til hvem det er som finner denne boka. Her har du boka jeg har dedikert livet mitt til. Her er alt jeg har opplevd, sett og hørt om seirí̱nes av havet, eller bedre kjent som havfruene. Jeg ber deg om å ta vare på denne boka og om å fullføre studiene mine, med deg blir dette avklart endelig. Hilsen Trina Bjerkås

Wow, Julie kunne ikke tro det hun nettopp hadde lest, mest fordi det var latterlig. Havfruer? Virkelig? Hun bladde videre, bare for å se litt hva det sto. Siden var skjør og hun bladde varsomt. Den neste siden som møtte henne var en røff tegning av en havfruehale. Det sto noe skrevet;

Jeg gikk bortover stranda i dag og så en fiskehale. Den var mye større enn en vanlig en. Jeg har begynt å tro at det kan være en havfruehale. Halen var en mørk blå, med lyse blåe finner. Jeg fikk bare sett den et øyeblikk for den stupte oppi vannet.

Dette begynner å bli spennende! Takk for at du leste!