Kattekrigerne 1: den nye profetien

Kapittel 5

ANNIE

Eikepus var på vei ut fra hulen, men bråstoppet da en katt kom løpende forbi henne i full fart. Eikepus skvatt og hoppet raskt inn i en kristtornbusk, før hun kom på at hun var jo usynlig!

Katten som nettopp kom brasende forbi, hadde Eikepus aldri sett før. Det var en hunnkatt; hun var sølvgrå, men luktet ikke av Solklanen. Var det en inntrenger fra en annen klan? undret Eikepus. Den grå katten hadde ingen hale, noe som gjorde henne skremmende. Istedenfor å forlate leiren via gulltorntunellen gikk denne katten veien bak krigerhulen, rett igjennom hekken. Merkelig.

Tankene hennes ble avbrutt av et hyl.
Eikepus hoppet ut fra kristtornbuksen og skyndte seg bort dit hun hadde hørt skriket; på innsiden av barselhulen.
Da Eikepus nådde stedet, stivnet hun av skrekk. Rett foran henne satt Skypels, med hodet bøyd høyt opp i været mens hun ga fra seg enda et hyl.
Tømmerpus rett bak henne, satt med snuten begravd i den lysegrå, støvete pelsen til en annen katt. Pelsen til Ulvepus. Hvem hadde gjort dette?

Samtidig hørte Eikepus flere katter som hadde kommet løpende til barselhulen. Blant dem var Løvehår. Spindelpote gikk rett bort til Ulvepus, og begynte å sjekke henne.

"Hva har skjedd her?" spurte nestlederen mens de andre kattene gispet forskrekket da de så kroppen til Ulvepus. Skypels svarte ikke og ga fra seg enda et jammer i smerte. "Skypels, vært så snill å fortell oss hva som har skjedd. Hvem gjorde dette mot Ulvepus?" Stemmen hennes holdt seg fremdeles rolig og tålmodig, i motsetning til den andre katten.
"Skarphjerte!" freste Skypels med en stemme som nesten sprakk i sinne.
"Skarphjerte?" gjentok Løvehår storøyd. "Var nestlederen av Nattklanen her?" Automatisk fikk Eikepus et bilde av den sølvgrå haleløse katten i hodet. Var den hunnkatten hun hadde sett tidligere, nestlederen i Nattklanen, som hadde angrepet Ulvepus?
"Ja, det var hun. Skarphjerte kom plutselig inn barselhulen, og gjorde dette mot datteren min! Neste gang jeg ser henne skal jeg rive av pelsen hennes! Jeg skal klore ut hjertet på den billehjernede skapningen! Og når vi begge er døde, skal jeg jage henne vekk fra Stjerneklanen!"

Eikepus hadde aldri sett den milde dronningen så sint før, men sint var hun med god grunn.
"Ulvepus er med krigerforfedrene våres nå." Spindelpote som hadde studert kattungen i et siste lille håp om at hun fremdeles levde, la hodet sitt trøstende på Tømmerpus.
Nå fikk Eikepus en vond klump i halsen. Ville de aldri se Ulvepus igjen? Kom henne aldri til å få oppleve krigerlivet, eller ikke engang å få være lærling?

Eikepus merket plutselig at Løvehår stirret på henne. Nestlederen smalnet øynene sine. "Eikepus?" Nå hadde Røykpus og resten av klanen tydeligvis også sett henne. "Hva? Kan dere se meg? Er jeg ikke usynlig lenger?" gispet henne sjokkert, og skjente at hun ble lettet. Nå var henne blitt katt igjen!
"Hvor har du vært?" Løvehår så helt forvirret ut. "Vi trodde du var borte! Faren din dro ut for å lete etter deg og alt!"
"Jeg har vært her i leiren!" svarte Eikepus. "Jeg har sett på dere hele tiden, og på ett eller annet vis har jeg vært usynlig!" Øynene til resten av kattene viste at de ikke trodde på henne. Løvehår sukket. "Kattunger, altså, blir bokstavelig talt overfalt av deres spinnville fantasier," smilte henne. "Men jeg mener det seriøst, Eikepus. Hvor har du vært mens vi har lett etter deg? Gjemte du deg i et tre, eller hva?"
Eikepus ble sint. "Jeg snakker sant, det føltes ut som jeg var blitt et spøkelse, ingen kunne se eller høre meg! Det er sant," la hun til igjen med et alvorlig ansiktsutrykk. "Vær så snill å tro meg, jeg har vært kjemperedd!"

"Løvehår?" Et rop avbrøt dem, det var Ravnestjerne som hadde kommet tilbake! "Vi er her," svarte nestlederen mens blikket hennes fremdeles var festet på Eikepus.

Faren hennes kom inn og gikk rett bort til Løvehår. "Ingen av de andre klanlederne hadde sett noe til Eikepus, men vi er ikke sikre på om Nattklanen er helt uskyldige. Vi hadde så hvidt krysset grensa da de jagd-"
Ravnestjerne tidde brått da han fikk øye på Eikepus som hadde stått der uten å si noe. "Hva i Stjerneklanens navn? Er det her du er?"
Tistelhjerte, moren hennes, kom uten forvarsel løpende bort til henne og slikket henne så hardt at hun snublet bakover og falt. "Eikepus! Å kjære datteren min, jeg har vært så bekymret for deg! Hvor har du vært?"
Eikepus snufset. "Derr kommer heller ikke til å tro på meg, hva?" sa hun bittert. Løvehår begynte fortelle klanlederen det Eikepus hadde fortalt rett før Ravnestjere hadde avbrutt dem.
"Interessant," mumlet lederen etter å ha tenkt igjennom det han hadde hørt. Han snudde seg mot datteren sin igjen. "Det du altså prøver å si, er at du hadde blitt et spøkelse, og ikke kunne kommunisere med andre levende katter?" Til Eikepus' skuffelse så han like tvilerne ut som de andre kattene.

"Hun lyver," hveste Sandklo. "Ravnestjerne, hun er en kattunge. Og kattunger spesielt som henne, skal alltid finne på trøbbel for klanen på moro skyld. Hun gjemte seg sikkert i skogen og frydet seg av å se at resten av klanen måtte lide og slite av å lete etter henne. Jeg visste det ikke var noe poeng å besøke de andre klanlederene!" Øyne hans lyste av ondskap og sinne.
Eikepus hadde lyst til å rive av ørene til krigeren. Både Tåkebekk med lærlingene og grensepatruljen med Sandklo og Spraglefot hadde kommet tilbake, og nå var Sandklo i full gang med å krangle med Eikepus igjen. Men heldigvis, før han rakk å si noe mer, brøt Blåøye inn. "Hun lyver ikke," sa henne med et strengt blindt blikk mot Sandklo. "Jeg er en medisinkatt, og om noen skulle lyve hadde jeg oppdaget det med én gang. Det må være en magisk kraft Stjerneklanen har gitt henne. Jeg vet ikke så mye om dette, men en ting jeg vet sikkert er at Eikepus snakker like sant som Ulvepus er død," sa henne og pekte med ørene mot den sølvgrå kroppen til Ulvepus. Kattene som ikke hadde vært der tidligere, virket overrasket, siden alles oppmerksomhet var trukket mot Eikepus, så ingen hadde lagt merke til den døde katten før nå.
"Hva skjedde med Ulvepus?" utbrøt Ravnestjerne.

Skypels som tok jobben med å forklare, virket underlig nok mye roligere enn tidligere.
"Skarphjerte brøt seg inn i leiren da du var borte, drepte Ulvepus og stakk av," fortalte henne kort. Ravnestjerne så forferdet på henne. "Solklanen har ikke råd til dette. Jeg som trodde våre sorger var over nå som ingen katter var savnet lenger," mjauet han bekymret.

Vi skal vel ikke la Nattklanen slippe unna med det, vel?" spurte Løvehår.
Ravnestjerne nølte ikke med å svare. "Selvfølgelig ikke," sa han tørt. "Men vi burde vente litt. Imens er det noen andre ting vi må få gjort."

_______________________
Hei, jeg ville bare si at det ikke blir så mange oppdateringer på en kort stund, fordi jeg er i Paris på besøk hos noen slektninger og her vi bor er det kjempetreigt nett!
Får nesten bare skrevet på Starbucks og andre steder ute med wi-fi... Dessuten må jeg bruke min gamle iphone 4 (istedenfor iPad som er vanlig for meg) og foreldrene mine kjefter alltid når jeg driver på mobilen, andre elektroniske ting, sosiale medier osv når vi er ute. 😔
Heldigvis funker nettet bra akkurat nå, så  jeg  bruker den lille korte sjangsen min på å publisere et nytt kapittel :D skriver vanligvis 600-700 ord, men dette kapittelet ble dobbelt så langt, så hehe 😀

Ellers ikke mye spesielt å si, bare at jeg har byttet navn, tenker dere greier å gjette hvor det nye navnet kommer fra: Oakkit og Smokekit/Eikepus og Røykpus fra historien min 😛

(først NÅ gikk det opp for meg at de to prefiksene rimer på engelsk..)

See ya later!