The boys next door (under redigering)

#15

-Hello? Spurte en mørk manne stemme. Jeg skvatt som fader og kastet fra meg telefonen, så begynnte jeg og gråte. Hvorfor har de sagt at det var moren min så var det en fremmed mann? Hayes tok opp telefonen min, og begynnte og snakke med den personen.

Etter en stund snudde han seg mot meg og gidde meg telefonen. Jeg ville ikke svare og bare dyttet den unna meg, men han insisterte på at jeg måtte svare.

-Hei? Hvem er du? Spurte jeg mens jeg var livredd.

-Hei sweetie, går det bra? Sa en glad og rolig damestemme, det var mamma! jeg kunne nesten føle at hun smilte på den andre siden av røret.

Isabelles POV

Jeg og Emily var i parken med Skylynn, jeg glemte og fortelle det men jeg bruker og passe på henne. "Blir dere med og kjøper is" spurte jeg dem, de hoppet opp av sandkassa de lekte i og løp mot meg "JAAA"
Vi gikk bort til den der lille isvognen så kjøpte jeg 1 sjokolade, 1 eple
(ja eple, Sky nektet og velge noe annet) 😂 og 1 jordbær.

Etter vi hadde spist opp isen vår gikk vi fordi Skylynn måtte hjem, og Emily skulle være med henne. Når vi hadde kommet fram gidde jeg begge to en klem og sa hade til dem, så gikk jeg hjem. Når jeg kom inn var det ingen der. Jeg hørte noen stønne lyder fra stua. Når jeg kom lengre inn så jeg Luna. Jeg skulle til og rope på henne, men så så jeg hva hun holdt på med. Hun lå naken i sofaen, med en annen dame! De drev og kysset og klinte og masserte hverandre på steder der sola ikke skinner. Jeg ble helt stum, jeg som trodde hun var så snill. Jeg sto der med vidåpne øyne og hakeslep og klarte ikke og si noe som helst.

Luna merket meg og jeg så at hun fikk sjokk. Hun dyttet fra seg damen og tok rundt seg et teppe og reiste seg opp og gikk mot meg. "Luna, hvordan kunne du gjøre noe sånnt mot faren min?" Ropte jeg opp i ansiktet hennes "Tenk på familien din!" Jeg var så sint på henne akkurat nå "Vær så snill, ikke si det til han!" Hun så på meg med store triste øyne, og jeg ville ikke akkurat gjøre noe verre en det allerede var "greit, jeg skal ikke si det" Jeg så at hun ble veldig glad, men jeg var himla irritert på henne.

"Hvem er den der dama der borte?" Spurte jeg henne med en sint stemme. Hun så på meg med et tomt blikk. "Det er Lia... Lia Sofie Lawley" sa hun med en lav stemme. Vent.. Sa hun akkurat lawley? Jeg fikk store øyne. "Lawley? Som i søstra til faren min, som i tanten min som kommer på middag i kveld?!?!" Nermest ropte jeg opp i ansiktet hennes. "Hysj! Hun må ikke høre deg! Og ja.."

Jeg var så sint på henne akkurat nå. Jeg slo henne i ansiktet og løp opp trappa, så hoppet jeg i senga mi. Jeg satt lenge og tenkte på om jeg egentlig skulle si det til pappa, eller la være og gjøre det. Jeg bestemte meg til slutt at jeg ikke skulle si det, det var best for familien.

Elisa POV

-Mamma jeg har savnet deg så mye! Roper jeg inn i telefonen mens jeg
er på gråten.

-Jeg har savnet deg og sweetheart, men jeg har noe viktig og si deg..

-Hva da mamma? Sier jeg og tar med meg telefonen og drar med meg hayes inn i gangen der det ikke var så mange folk.

-Jo, du skjønner...